Blodpropp rammer omtrent en million mennesker per år i Europa. Det er den tredje vanligste hjerte- og karsykdommen, etter hjerteinfarkt og hjerneslag.
Den har en dødelighet på seks prosent i den akutte fasen, og opptil 30 prosent dødelighet hvis den blir feildiagnostisert. 30 prosent av de som overlever den akutte fasen får langtidskomplikasjoner.
Derfor er det svært viktig å påvise blodpropp så tidlig som mulig, slik at man kan begynne med rett behandling.
Nå har UiT-forskere, i samarbeid med forskere fra flere andre land, funnet et protein som lettere kan påvise blodpropp.
– Dette kan i fremtiden bli et godt klinisk beslutningsverktøy som kan gjøre det lettere å stille diagnosen og dermed forhindre komplikasjoner hos de hundretusenvis av mennesker som rammes av sykdommen hvert år. Det betyr at riktig behandling kan iverksettes raskere og flere liv vil bli reddet, sier lege og professor Jacob Odeberg ved Institutt for klinisk medisin ved UiT og KTH/SciLifeLab i Sverige i en pressemelding.
Han har ledet studien om blodpropp som nylig ble publisert i tidsskriftet Nature Communications.
Gjennombrudd
Forskerne analyserte over 400 ulike proteiner i blodprøver fra pasienter ved akuttmottaket ved Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm. Etter å ha analysert og vurdert prøvene, fikk de et gjennombrudd.
– Vi fant at ett protein, som kalles CFHR5, var tydelig forhøyet hos de med blodpropp. Vi kunne også vise hvordan å inkludere dette proteinet i en klinisk beslutningsverktøy-modell hadde potensial til å forbedre diagnostikken, sier Jacob Odeberg i pressemeldingen.
Han forteller at de også fikk gjenskapt forskningsresultatene i en annen studie med pasienter som hadde oppsøkt akuttmottaket ved et annet sykehus.
Forskerne har funnet de samme resultatene i totalt seks ulike studier, hvorav tre er store internasjonale studier.
Forskerne går nå videre med en såkalt valideringsstudie. Denne studien skal foregå med pasienter med mistanke om lungeemboli som kommer til akuttmottaket ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), og ledes av Jacob Odeberg i samarbeid med overlege Anders Vik ved seksjon for blodsykdommer, Medisinsk klinikk, UNN.