Oppdrettsnæringen er ventet å vokse i årene som kommer, og da særlig i Nord-Norge. Nordafor er det store arealer, og mindre problemer med lakselus enn på Vestlandet, skriver Havforskningsinstituttet på sine nettsider.

– For å sikre bærekraft langs kysten, må miljøbelastningen fra oppdrett minimaliseres, og vi trenger solide kunnskaper om hvordan akvakultur kan påvirke de ville fiskebestandene langs kysten, sier havforsker Thomas Bøhn.

For i tillegg til urørt natur, har Nord-Norge også en av verdens rikeste fiskeriressurser i skreien og relativt gode bestander av lokal kysttorsk.

Nå har havforskerne gransket hvordan disse kan bli påvirket av lakseoppdrett.

Syv kilder til risiko

I en nypublisert artikkel i tidsskriftet Reviews in Aquaculture, identifiserer og diskuterer havforskerne de syv antatt viktigste kildene til risiko for torsken.

– De kan potensielt føre til endringer både i adferd, i fysiologien og i overlevinga til torsken, forklarer Bøhn.

De sju risikokildene er:

- Torsk blir trukket mot oppdrettsanlegg: Blant annet på grunn av rester av fôr, mindre byttefisk og kunstig lys kan føre til at torsk søker mot anleggene.

- Torsken blir skremt bort fra oppdrettsanlegg: Aktivitet, bråk og utslepp av kjemiske stoff knyttet til anleggsdriften kan skremme villfisk bort fra anleggene.

- Endret fettsyresammensetning i restfôr som torsken spiser: Fiskefôr er for det meste laget av plantebaserte ingredienser, og fettsyresammensetningen er derfor annerledes enn i torskens «vanlige» måltid.

- Økt vekst på grunn av restfôr nær anlegg: Bedre tilgang på mat kan føre til at torsken vokser fortere.

- Utslipp og eksponering for giftige kjemikalium fra anlegg: Kjemikalium fra avlusing og not-impregnering kan lekke ut i torskens miljø.

- Endring av tilgjengelige byttedyr for torsk: Økosystema i nærleiken av anlegg kan bli påvirket av utslipp, og mattilgangen for torsken kan bli endret.

- Smittespreiing av virus, bakterier og parasitter: Om villfisk samler seg nær anleggene, blir det flere kontaktpunkt både mellom oppdrettsfisk og vill fisk, og mellom ulike arter villfisk som samler seg. Risiko for smitte øker når individtettleiken øker.

Behov for mer forskning på restfôr-følger

Havforskeren trekker fram restfôr som en særlig viktig risikokilde å undersøke videre:

– Store mengder restfôr, trulig 60.000 – 100.000 tonn per år, kan føre til at villfisk samler seg rundt oppdrettsanleggene, noe som kan endre samhandlingene og helheten i økosystemet, sier Bøhn og utdyper:

– For torsken kan adferden knyttet til beiting, gyting og vandring bli endret, og fettsyresammensetningen fra planter kan føre til dødelighet for sårbare livsstadium. Samling av svært mange individ rundt anleggene gir også høyere risiko for sykdomssmitte.

Klimaendringer på toppen

Thomas Bøhn påpeker at klimaendringene – som i våre farvann vil slå hardest ut lengst nord – kommer på toppen av disse risikokildene. Dette vil øke den samlede belastinged på torsken.

– På den måten er nok torsken som oss mennesker – ofte klarer vi stresset fra en faktor, men det blir vanskeligere med flere.

Løsninger

Havforskeren viser til at disse sju antatte risikokildene til sammen danner et godt utgangspunkt for å avgrense eller hindre negative effekter på torskebestandene våre:

– Ved å analysere problemet, kan vi også finne løsninger, sier Bøhn.