Lille julaften sendte Høyesterett en henvendelse til tilsynsutvalget for dommere og ba dem gjøre en vurdering av høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy. Bakgrunnen er forgiftningssaken fra tidligere i vinter, men også et hittil ikke omtalt varsel, som Høyesterett har vært kjent med i to år.
I anmodningen, som VG har fått tilgang på, viser høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie til at det har vært «stor offentlighet og bekymring knyttet til dommer Skoghøy» den siste tiden:
«Slik saken har utviklet seg, med betydelig offentlig kritikk, finner jeg det hensiktsmessig å anmode om at Tilsynsutvalget ser pa saken, jf. domstolloven § 237 tredje ledd i.f. Den umiddelbare bakgrunnen er hans opptreden og uttalelser den senere tid, men jeg nevner også en varslingssak ved Universitetet i Tromsø fra 2020.»
Hoveddelen av brevet som har tittelen «Vurdering av dommer» handler også om varselet mot Skoghøy ved Universitet i Tromsø (UiT).
Øie understreker at hendelsen det ble varslet om, fant sted før han tiltrådte som dommer, og at utvalget selv kan vurdere om varselet skal tas inn i deres vurderinger.
Tilsynsutvalget kan treffe vedtak om disiplinærtiltak når en dommer forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk. Disiplinærtiltak kan være kritikk eller en advarsel.
I brevet til tilsynsutvalget skriver Øie at Skoghøy ikke informerte henne om varslingssaken i perioden etter at han ble intervjuet til stillingen som høyesterettsdommer.
– Stusser litt
VG har stilt Skoghøy spørsmål om dette, men han har ikke besvart henvendelsene. Etter at VG publiserte denne artikkelen, kommenterte han imidlertid saken overfor NTB.
– Jeg stusser litt over det, sier Skoghøy til NTB når han blir bedt om å kommentere at tilsynsutvalget skal behandle saken.
Han viser til at det dreier seg om en varslingssak som arbeidsgiveren ble orientert om i oktober 2020, og hevder det er en frist på tre måneder i saker av denne typen.
Hvis utvalget tar saken på eget initiativ, er det en absolutt frist på ett år, ifølge Skoghøy.
– Så alle frister er for lengst ute, hevder høyesterettsdommeren.
Lederen for innstillingsrådet for dommere, Arnfinn Agnalt, forteller til VG at Skoghøy heller ikke opplyste dem om at det var en pågående varslingssak mot ham da han søkte jobben i Høyesterett.
– Hverken Innstillingsrådet for dommere eller vårt sekretariat var kjent med at det var en varslingssak mot høyesterettsdommer Skoghøy ved UiT da han søkte embete som dommer i Høyesterett i 2020. Jeg ble først kjent med det nå, sier han til VG.
– Da jeg søkte, forelå det ikke noen varslingssak, sier Skoghøy til NTB. Innstillingsutvalget falt ned på valget av ham som ny høyesterettsdommer i mars 2020, før han ble utnevnt i april. – På det tidspunktet var det så mange løse tråder at det ikke var hensiktsmessig for meg å informere, sier Skoghøy, som ikke ønsker å kommentere UiTs håndtering av saken.
Høyesterettsdommer Skoghøy har preget spaltene i norske medier etter at han anklaget sin kone for å ha forgiftet ham i begynnelsen av desember. Disse påstandene har kona avvist.
Skoghøy er en profilert høyesterettsdommer, og er stedfortredende høyesterettsjustitiarius i Høyesterett, altså sjef. Når han fungerer i den posisjonen, er han den fjerde høyest rangerte i Norge etter Kongen.
Grovt brudd på tillit
VG kan nå fortelle at en kvinnelig jusstudent varslet mot Skoghøy i februar 2020 til Universitetet i Tromsø (UiT). 19. oktober 2020 konkluderte universitet og ga Skoghøy en skriftlig advarsel.
I advarselen beskrives hans fremferd den aktuelle kvelden som «et grovt brudd på den tillit som vi forventer av ansatte i toppstillinger ved UiT».
I varselet beskrives det at Skoghøy møter en kvinnelig ung jusstudent i taxikøen, som han tar med seg hjem og skjenker alkohol.
Ifølge konklusjonen fra UiT er det ubestridt at kvinnen blir med Skoghøy hjem og at han serverer henne alkohol og hun overnatter, men de er uenige om hva som skjer hjemme hos ham.
Kvinnen mener at det skjer en seksuell handling, Skoghøy avviser dette.
Kvinnen politianmeldte forholdet høsten 2021. Hun mente at Skoghøy misbrukte sin stilling for å få seksuell omgang. VG har sett anmeldelsen. Politiet konkluderte kort tid etterpå med henleggelse fordi de mente det som ble beskrevet, ikke var straffbart. Kvinnen klaget på henleggelsen, men klagen ble avvist av statsadvokaten.
Skoghøy har ikke ønsket å kommentere tilsynssaken til VG, men skriver i en sms:
– Varslingssaken ble sluttbehandlet hos min daværende arbeidsgiver, UiT, i 2020. Jeg har ingen kommentarer til UiTs håndtering av saken. Studenten anmeldte saken høsten 2021, men både politiet og statsadvokaten henla saken fordi det ikke forelå noe straffbart. Ytterligere kommentarer ønsker jeg ikke å gi.
VG har stilt Skoghøy flere oppfølgingsspørsmål i saken vedrørende varselet og justitiariusens anmodning til tilsynsutvalget.
– Utover å ta avstand fra at det skjedde noen form for seksuelle aktiviteter, vil jeg ikke kommentere saken ytterligere i media, har Skoghøy svart på sms.
– Ubalanse i maktforhold
Odd Arne Paulsen er organisasjons- og økonomidirektør ved UiT. Han bekrefter at UiT mottok og håndterte varselet.
– Det ble gjennomført formelle møter med varsler og Skoghøy. Han flyttet til Oslo, og det tok derfor noe lengre tid å håndtere varslet av praktiske grunner. De er enige om at den kvinnelige studenten overnattet hos ham, men så det forskjellige beskrivelser av hendelsesforløpet etter de kommer hjem til ham.
Paulsen forteller at UiT konkluderte med å gi Skoghøy en «skriftlig tjenestemessig reaksjon».
– Er det i tråd med universitets etiske retningslinjer for en professor å ta med seg en av sine studenter hjem fra byen og skjenke dem alkohol?
– Nei, det er det ikke. Og nå er vi inne på grunnlaget for reaksjonen, i tillegg til vår høye etiske standard for varsomhet, samt ubalansen i maktforhold som er knyttet til relasjonen mellom en student og en ansatt ved UiT.
– Grovt brudd
Saken ble håndtert av universitetsledelsen. I advarselen de sender Skoghøy, står det at det er forskjeller i forklaringene til varsler og Skoghøy om hva som skjedde på vei hjem til og hjemme hos Skoghøy.
De mener likevel ikke at det hersker tvil om at Skoghøy lot en kvinnelig jusstudent bli med seg hjem etter en sen kveld/natt på byen og serverte alkohol.
«Universitetsdirektøren er etter en samlet vurdering kommet til at forholdet representerer et brudd på etiske retningslinjer og et grovt brudd på den tillit som vi forventer av ansatte i toppstillinger ved UiT. Dette forsterkes av den maktubalanse og forskjell i styrkeforhold som her foreligger, samt at det var snakk om en beruset student som fikk servert alkohol. Universitetsdirektøren gir deg derfor med dette en skriftlig tjenstlig tilrettevisning (advarsel) for forholdet.
Ytterligere brudd på tjenesteplikter vil kunne medføre strengere reaksjoner som oppsigelse, ordensstraff eller avskjed jf. statsansatteloven §§ 20, 25 og 26.»
Varsler Domstoladministrasjonen
18. februar 2020, en måned etter at varsleren møtte Skoghøy i taxikøen, ble det offentlig kjent at Skoghøy søkte seg tilbake til jobben som høyesterettsdommer. En uke etter varslet altså kvinnen til universitet om hendelsen.
Skoghøy begynte i ny jobb i Høyesterett 12. oktober, og 19. oktober kom svaret i varslingssaken på universitetet, i form av en advarsel.
Dagen etter valgte kvinnen å varsle også til Domstoladministrasjonen (DA).
– Ikke akseptabel atferd
Justitiarius Øie sier til VG at hun ble orientert om varselet fra DA 4. november 2020.
Varslingssaken ble deretter tema i et møte i Høyesterett mellom justitiarius Øie og Skoghøy.
– Jeg formidlet tydelig til ham at handlingene, med det faktum UiT legger til grunn i sin konklusjon, ikke er akseptabel atferd for en dommer i Høyesterett, og jeg minnet ham om de høye etiske kravene som stilles til dommere i Høyesterett, sier justitiarius Toril Marie Øie til VG om møtet.
Øie sier hendelsen skjedde før Skoghøy tiltrådte som dommer, og at saken var ferdigbehandlet hos UiT. Hun minner samtidig om at det skal mye til for at en dommer mister jobben.
– Når en dommer først er utnevnt, kan han bare fratas sitt embete eller tas ut av dømmende virksomhet ved suspensjon av Kongen i statsråd eller avskjed ved dom, sier hun.
I brevet som sendes 23. desember, to dager etter VG kontaktet Høyesterett for å be dem kommentere varslersaken, ber hun dem gjøre en vurdering av Skoghøy som dommer:
«Jeg anmoder Tilsynsutvalget for dommere om å vurdere disse forholdene opp mot de etiske krav som stilles til dommere.», skriver Øie avslutningsvis.
Fikk referanse fra UiT
Lederen for innstillingsrådet, Arnfinn Agnalt, sier at de ikke ble gjort kjent med varselet, da de kontaktet UiT for en referanse på Skoghøy.
– Vi innhenter alltid minst tre referanser om aktuelle kandidater fra arbeidsgiver, kollegaer mv. Innstillingsrådet fikk ingen indikasjoner på en varslingssak ved UIT da vi innhentet referanser på Skoghøy i 2020.
Agnalt i innstillingsrådet kan ikke erindre om Skoghøy fikk et konkret spørsmål som gjorde at han burde ha opplyst om varslingssaken.
– Vi spør nå aktuelle kandidater: Om det er forhold ved deres kandidatur som kan skape problemer for deg selv, domstolen og Domstol-Norge. Vi endret våre maler for en stund siden – om Skoghøy ble spurt om dette i 2020, kan jeg dessverre ikke huske.
– Annerledes vurdering
Organisasjons- og økonomidirektør Paulsen ved UiT opplyser til VG hvorfor det ikke ble informert om varselet ved referanseinnhentingen.
– På tidspunktet de har hentet inn en referanse var det ikke gitt noen tjenestemessig reaksjon fra UiTs side. I starten av 2020 var det kun en påstand om noe som skulle ha skjedd, og vi hadde ikke rukket å gjøre egne undersøkelser.
– Det ville da ha vært uriktig å opplyse om dette ved en referanseinnhenting. Jeg ser ikke bort fra at den vurdering hadde vært annerledes hvis referanseinnhentingen hadde kommet på et senere tidspunkt.
Har du tips i denne saken? Ta kontakt med VGs journalist på den krypterte meldingsappen Signal på 48050533 eller martin@vg.no.