19 år gamle Maiken Garfjell forteller at hun alltid har hatt sansen for det som tradisjonelt har blitt regnet som «gutteting»; sveising, store kjøretøy og anleggsarbeid.

– Jeg har alltid vært interessert i mannsdominerte yrker, mye på grunn av pappa. Det har føltes naturlig for meg å gå denne veien, til tross for at jeg er jente og ikke like sterk som gutta.

Etter hvert ble det store lastebiler som fanget oppmerksomheten hennes. Hun er nå i full sving for å bli ferdig med utdanningen.

– Når jeg våkner om morgenen, så gleder jeg meg til å dra på jobb. Jeg har aldri vært i tvil om at yrket passer meg, men jeg savner å ha flere kvinnelige kollegaer, sier hun.

Som jente i et mannsdominert yrke, får Garfjell kommentarer slengt imot seg om yrkesvalget. – Du får alltid det når du er jente. Det er alltid kommentarer som «lille du skal kjøre den bilen?», men jeg har blitt tøffere på det. Da jeg begynte på utdanningen, var jeg mer sår på kommentarene, forteller hun.

KREVENDE JOBB: Maiken opplever at det å være yrkessjåfør er krevende, men hun er glad for at hun valgte denne yrkesretningen. Foto: Ronald Johansen

En av få jenter

Maiken Garfjell gikk veien til yrkessjåførutdanningen gjennom videregående skole. Først gikk hun Teknologi- og industrifag på VG1, før hun startet på Transport og logistikk på VG2. Etter to år på skolebenken, var hun endelig klar for lærlingeperioden på to år.

Allerede på skolebenken fikk Garfjell kjenne på hvor tøft yrket kan være.

– Det tok litt tid å venne seg til språket i yrket. Man får ofte høre upassende kommentarer. Det var ekkelt i starten, men så gikk det seg til. Man må svare litt med samme mynt og ikke ta alt personlig.

Garfjell var en av få jenter i klasserommet. Guttene i klassen kom ofte med kommentarer til henne.

– Det ble mye tøvprat, forteller Garfjell.

Garfjell lot seg ikke skremme av kommentarene, og gjorde seg ferdig på skolebenken. Hun er nå ni måneder inn i lærlingtiden for å bli yrkessjåfør.

Hun jobber for øyeblikket med avfallshåndtering, der mye av hverdagen går til tungt arbeid med avfallscontainere.

– Det er krevende fysisk, men jeg har fått positive kommentarer på jobben jeg gjør. Det er bra å vise guttene at vi kan gjøre jobben like godt som dem.

Hun håper at enda flere jenter våger å satse på yrket.

– Jeg tror mange jenter ønsker å jobbe i yrket, men ikke tør fordi man får ting slengt i trynet. For min del har jeg vært bestemt på hva jeg vil, til tross for at jeg har møtt på motgang. Jeg vil ikke at noen skal ødelegge for hva jeg ønsker å gjøre. Jeg håper flere jenter gjør det samme.

– Jentene gjør det bedre på fagbrevet

Trond Helge Henriksen er daglig leder for Opplæringskontoret for bil og transportfag i nord.

Han forteller at de generelt har hatt en stor pågang på yrkesutdanningen.

I 2022 var det til sammen 1.047 yrkessjåførlærlinger på landsbasis. 14 prosent av disse befant seg i Troms og Finnmark.

– Vi har veldig mange dyktige bedrifter som er gode til å rekruttere og tiltrekke seg ungdom. Når man har mange ungdommer i yrket, så bidrar dette til å rekruttere enda flere. Det blir en slags smitteeffekt. I tillegg er behovet for lastebiltransport i Tromsø større enn i mange andre byer, vi har lange avstander og mangel på tog.

Han forteller at de har lagt merke til en stor økning av jenter som ønsker å gå den yrkesveien.

– Det har økt markant og jevnt gjennom årene. Vi er godt over gjennomsnittet i Norge med kvinnelige lærlinger.

Til sammen hadde Troms og Finnmark 147 lærlinger i 2022, hvor 29 av disse var jenter. Dette ble rekorden på kvinnelige lærlinger på bil og transportfag i fylket.

– Vi er veldig fornøyde med tallene. Over halvparten av jentene får meget godt bestått på fagprøven og gjør minst en like god jobb som guttene. Det er godt å se at flere jenter ønsker å komme inn i yrket.

FORNØYD: Trond Helge Henriksen, daglig leder for bilfag Troms, er storfornøyd med antallet kvinnelige lærlinger de har i bedriften. – Det har vært en markant økning. Foto: Privat

Ofte erfaring fra andre yrkesveier

Jentene utgjorde 20 prosent av lærlingene i Troms i 2022. Trond Helge Henriksen forteller at jentene som tar utdanningen har ofte mer erfaring fra andre yrker.

– Jentene vi får inn er jevnt over litt eldre og har gjerne kommet lenger i utdanningsløpet. De har ofte brukt lengre tid på å komme fram til yrkesvalget, men de er knallgode i jobben, forteller Henriksen.

Henriksen forteller at bedriftene roser lærlingejentene for flere ting.

– Bedriftene kommer tilbake til oss med gode tilbakemeldinger. Jentene har ofte skapt bedre trivsel, har mindre skader på bilene og har jevnt sett mindre dieselforbruk.

Han legger ikke skjul på å være jente i yrket kan være tøft og krever mer enn bare fysisk styrke. – Jeg tror mange jenter må bevise at de håndterer dette yrket, for det er klart, vi er litt ujevnt kjønnsfordelt. Det er dessverre mange som har gamle fordommer som henger igjen, sier han.