TV-opptak viste at Bastesen selv nok ikke stod langt tilbake når det gjelder ordbruk, men hva han lirte av seg var litt vanskelig å få med seg. Noen antyder at «toillkuk» skal være et av superlativene som kom fra sjefen sjøl. Alle nordlandsdialektens etter hvert rettslig godkjente uttrykk kom til sin rett. Det eneste som kanskje manglet var «trækuk». Men dette ordet er vel etter hvert blitt så stuerent at man anser det som en hedersbetgning, og hedersbetegninger kan man vel i nordlandsavdelingen av Kystpartiet lire av seg i øst og vest?

Vel, mine damer og herrer. Dette er altså disse ordfattige menneskene Roy Waage og Thor Tøllefsen har gått i kompaniskap med. Det er altså disse menneskene som skal redde kysten. Det er altså disse menneskene som Skjervøyordfører Roy Waage hyller til det grenseløse, mens han holder én finger opp i været og sier at kystens befolkning nå må tale med én stemme. Vel Waage, det kan virke som om det første du må lære dine nye partikamerater er det norske språk, litt respekt for hverandre, og ikke minst dannelse. Det må være hardt for deg som medlem av den læstadianske menighet i Skjervøy, og tidligere medlem av Kristelig Folkeparti, å oppleve at de du nå støtter deg på er så fattige på ord at de selv når de er direkte på lufta til hele landets befolkning påkaller helvetes makter når de skal karakterisere partikollegaer, fronte seg selv, og forsvare sin politikk.

Som et PS midt i teksten må det nevnes at denne Bastesen er den samme mannen som i fjor høst stod frem under stiftelsesmøtet for Kystpartiet i Skjervøy og proklamerte at han er en kristen mann med respekt for sine medmennesker, og at Kystpartiet var tuftet på et kristent grunnsyn. De eneste medmenneskene han og partiet har problemer med er homofile. «-Det e onaturli å være homofil. Sjøl ikke kvaln e homo» var de glupe ord Bastesen kom med når han skulle legge under seg et Skjervøy KrF tuftet på den lokale læstadianske menighet.

Vel nok ilte både Roy Waage og Thor Tøllefsen til i panikk i går når det gikk opp for dem hva som hadde foregått på nominasjonsmøtet i Nordland, men denne lunta skulle de ha luktet for lenge siden og brukt sin posisjon i partiet til å være føre var. Når så er sagt var det vel ikke av det vonde at de som går med en stemme til Kystpartiet i magen ennå en gang fikk bekreftet at demokrati og normal folkeskikk er fremmedord der i gården. Her har Bastesen og Co hatt en fornemmelse at man kunne gå mot et godt valg, og kastet all folkeskikk på båten for å kunne sitte i posisjon og sole seg om det skulle gå bra.

Spørsmålet mange stiller seg i dag er om tumultene i Nordland var de første spikerene i kista til Kystpartiet. I dagens Framtid i Nord står Roy Waage frem som en som ønsker å redde stumpene. Waage lanserer sågar seg selv som kandidat til å ta over ledervervet i Kystpartiet. I følge Waage og Thor Tøllefsen er partilederens avgang nødvendig ganske så raskt om alt skal gå Kystpartiet vel. Hvem som skal bli leder skal vi la stå usagt, men å si seg enig med Waage og Tøllefsen i at Bastesen er utgått på dato er ikke vanskelig.

Men er det bare Bastesen som er utgått på dato? Vel har de nye medlemmene i Kystpartiet proklamert et nytt om mere moderne program, men er dette nye de skal komme med så revolusjonerende at folk går man av huset for å stemme dem inn på Stortinget? Eller er det rett og slett slik at Kystpartiet er en bevegelse vi om noen år kan minnes som opprørsk og artig, men ikke troverdig og handlekraftig? Den som har planer om å redde Kystpartiet fra en gedigen medlemsflukt må handle raskt. Bastesen må ut. Brannslukking og forsikringer om at partiet kan bestå selv uten bannskap, kasjettluer og selskinnsjakker, og fremstå med et helhetlig ideologisk korrekt program som er et reelt alternativ til andre er påtrengende nødvendig. Det siste man trenger er en leder som ber til gud på Skjervøy og påkaller en viss kar når han snakker i Nordland.

I så måte kan dagens illustrasjon til dette lille bidrag, som er et bilde av Bastesens kasjetttlue og selskinnsjakke hengene på knagg i kommunehuset på Skjervøy under møtet der i høst, bringe tankene inn mot at det kanskje hadde vært like godt at Steinar Bastesen hadde latt remediene henge igjen hos Waage? De skulle passe nesten akkurat, og er det i noen region av landet at Kystpartiet etter nordlandsmøtet skal kunne berge en Stortingsplass, så er det her i Troms. Og Waage kan nok til en viss grad være litt mer troverdig når han sier at partiet er bygget på en kristen grunnmålsparagraf. Hvis det skal være argumentet for å kapre stemmer langs kysten&