IMDIs kommuneundersøkelse 2017 viser at det er utfordrende for åtte av ti kommuner i Norge. I en pressemelding fra IMDI tirsdag kom det fram at det i 2016 ble bosatt over 15. 000 flyktninger i Norge, behovet for 2018 er satt til 4400.

Sterke oppfordringer

Lavangen kommune etter sterke oppfordringer fra myndighetene om å være med på dugnaden om å ta imot flere flyktninger bygget opp et opplegg med blant annet 10 nye leiligheter. Kommunen har garantert i 20 år for disse leilighetene. En av utfordringene er at Husbanken har gitt tilskudd under forutsetning av at det bor flyktninger i leilighetene. Kommunen har også investert i to stillinger, halvannet årsverk. i flyktningtjenesten.

Fulgte anmodningene

Og nå har de fått beskjed fra sentrale myndigheter om at det er stopp. De får ikke flere flyktninger å bosette. Og bare i fjor flyttet det ut omkring 30 bosatte flyktninger fra kommunen.

– Vi føler oss snytt, sier rådmann Erling Hanssen i Lavangen kommune.

Hanssen drar historien fra begynnelsen av 2000 tallet da det samme skjedde. Kommunen bygde opp et stort system for å ta imot flyktninger for så oppleve at det ble full stopp. Så tok kommunen tak i situasjonen igjen i 2013 og fulgte de sterke anmodningene fra myndighetene om å ta imot flyktninger.

– Denne saken gjelder mange kommuner i Norge. Det kom stadige anmodningsbrev fra myndighetene om å bidra i dugnaden for å tømme mottakene. Saken ble grundig behandlet i formannskap og kommunestyre i Lavangen før vi besluttet å ta imot 20 flyktninger per år i en tre års-periode. Men vi tok faktisk imot 60 flyktninger på 11–12 måneder. Ingen kommuner i Norge tok imot så mange relatert til folketallet. IMDI brukte også vår modell for bosetting overfor andre kommuner, sier Hanssen.

Gode erfaringer

Hanssen mener de har gitt et svært godt tilbud til flyktninger i Lavangen, ikke minst på grunn av det tunge kompetansemiljøet ved Sjøvegan videregående skole som de samarbeider med.

– Vi ser at de lærer språket rimelig fort. Vi har gode erfaringer med å ta imot flyktninger. Ungene er med på fotball og mange andre ting. Vi opplevde at to-tre personer gikk Spanstind rundt etter 7–8 måneder i Lavangen. Og de hadde ikke hatt ski på beina før, forteller Hanssen.

– Ble ført bak lyset

Også ordfører Bernhardt Halvorsen (Sp) føler seg snytt.

– Utfordringen vår nå er at vi ikke får nye flyktninger. Mindre plasser blir ikke prioritert for bosetting. Med 10 nye leiligheter for flyktninger blir dette veldig vanskelig. Vi ble jo nærmest truet til å ta imot flyktninger. Hvis vi ikke gjorde det kunne vi bli pålagt. Jeg føler at vi ble ført bak lyset når vi gikk inn i dette, sier Halvorsen.

– Hva bør myndighetene gjøre i denne situasjonen?

– Vi må få en kompensasjon fra staten for det vi ble forespeilt. Virkeligheten har forandret seg. Vi får ikke en eneste flyktning til Lavangen. På godt nordnorsk føler vi oss lurt. Vi ble forespeilt at vi skulle klare å forsvare investeringene vi gjorde, sier Halvorsen.

Har stor forståelse

IMDis kommuneundersøkelse er en årlig spørreundersøkelse rettet mot ordførere og rådmenn i alle landets kommuner. Tema for undersøkelsen er hvordan kommunene arbeider med bosetting og integrering av flyktninger og innvandrere.

– Jeg har stor forståelse for at det er krevende for kommunene å nedjustere sitt apparat for bosetting og integrering av flyktninger. Situasjonen nå er at mange kommuner både har evnen og viljen til å bosette flere flyktninger enn det vi har å fordele, kommenterer Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).