Kunnskap om hverdagen i Senja kommune hører fremtida til, men det er en rekke indikatorer på hva som er i vente. Svein Frisvoll, som er forskningsleder hos Norsk Senter for Bygdeforskning, sier avstandene Senja kommune får, gjør at man kan trekke erfaringer fra Øykommuneprosjektet.

Svekka innflytelse

Mangelen på representasjon gir frykt for å miste tjenestene i distriktene

– Frykten for sentralisering av tjenesteproduksjon er stor. Først og fremst er det skole og barnehage man frykter skal bli flytta. Dette er mer sannsynlig i større kommuner enn mindre kommuner, der det er mer sannsynlig at politikere og administrasjon har unger på skolene, sier.

Sentraliseringsfrykt

Særlig eldreomsorgen ser man at har blitt flytta ved sammenslåinger.

Nærskoleprinsippet setter grenser for hvor lang skolevei barn skal ha.

– I øykommuneprosjektet, så man at Røst ikke nødvendigvis var redd for sammenslåing til Bodø, mye fordi øya lå langt unna Bodø. Dette gjorde barneskoler og barnehager vanskelige å sentralisere.

Kommunen som arbeidsgiver

Et annet aspekt for tjenester i distriktene, er at kommunene er viktige arbeidsgivere.

– Distriktskommuner har ofte ensidige arbeidsmarked med høyt innslag av primærnæringer. Skal man opprettholde og øke folketallet her, er det viktig at også familiene kan etablere seg lokalt. For å få til det, må man ha et arbeidsmarked som består mer enn primærnæringer. Her har offentlige arbeidsplasser en viktig plass, sier Frisvoll, og understreker viktigheten av en viss befolkning for å beholde tjenester som skole og barnehage.

Splittende

Samtidig som han peker på viktigheten av å bevare, sier han sammenslåtte kommuner som verner skarpt om mitt og ditt, risikerer å forbli ulike kommuner under samme navn.

LÆRDOM Forskningsleder for Norsk senter for Bygdeforskning, Svein Frisvoll, mener vordende Senja kommune kan trekke lærdom fra lignende kommuner.

– Vi ser dette med de gamle Schei-sammenslåtte kommuner hvor man gjerne ser at den gamle kommunegrensa ble videreført etter sammenslåinga. Den ene delen fikk eksempelvis stadfesta at de skulle beholde kraftinntektene sine, men hvor oppbygging av det nye kommunesentret på bekostning av det gamle har gitt grobunn til følelsen av at her tar de av våre kraftpenger.

Schei-sammenslåtte kommuner viser til kommunereformen på 60-tallet.

Motstand

– På Senja har man sett stor folkelig motstand, særlig i de minste kommunene. Hvilken betydning kan dette få for å danne en ny kommune?

– Det er det vanskelig å svare bastant på. Oppslutninga man får rundt sammenslåinga er veldig avhengig av at man opplever at ting blir bedre, og at man ser kommunen får tak i dyktigere folk. Det andre er at man ser at man får gjennomslag og forståelse i et nytt kommunestyre. Selv om folkeavstemmingene viste stor nei-flertall, kan det være jevnere enn man tenker mellom ja og nei-gruppen. Mange folkeavstemninger har hatt lite oppmøte, der man ser at nei-siden har mobilisert sterkest, understreker han til slutt.