Dette går fram av et brev som kommunalsjef Håvard Johnsen har sendt til Målselv historielag, med kopi til Troms og Finnmark fylkeskommune, Riksantikvaren og Kultur- og likestillingsdepartementet. Bautaen ble etter 2. verdenskrig reist av norske krigsfanger til minne om de sovjetiske medfangene som mistet livet i Bardufoss fangeleir på tampen av krigen, og den sto på Rustahøgda i de 70 årene som gikk fram til byggestart for nye Bardufoss videregående skole i 2015. Da ble bautaen fjernet for å gi plass til skolen, og siden har den vært stuet bort på Midt-Troms museums administrasjonsområde ved Finnsund. Dette har fått Målselv historielag til å reagere, og for en måned siden brukte historielagsleder Jarle Bakke ord som «uverdig», skam» og «skandaløst» om den offentlige håndteringa av minnesmerket.
Må fortsatt vente på bautaflytting
Avklaring i 2023
Da Folkebladet skrev om saken i oktober lovet målselvordfører Bengt Magne Luneng å sørge for ei snarlig avklaring om permanent plassering av bautaen. Senere i oktober ble det klart at ordføreren hadde overlatt saken til den kommunale administrasjonen, og det er i forlengelsen av dette at kommunalsjefen for oppvekst og kultur nå har kontaktet Målselv historielag. I brevet slås det fast at den kommunale administrasjonen vil fremme en sak om bautaplassering for politisk behandling i løpet av første tertial (før 1. mai) i 2023, og dersom politikerne da fastsetter fast eller midlertidig plassering vil etableringsarbeidet kunne iverksettes i andre tertial (innen 1. september) 2023.
Hvor bautaen eventuelt skal plasseres blir det ikke sagt noe om i det nevnte brevet, men ved avviklinga av Bardufossfangenes minnefond i 2011 ble de resterende fondsmidlene overført til Målselv historielag og øremerket til dekning av utgifter i forbindelse med flytting av bautaen til et egnet sted i Bardufoss sentrum. Historielaget har da konkret foreslått det krigshistoriske landskapet knyttet til Elveparken i Bardufoss sentrum som et naturlig lokaliseringssted, og dette har laget også fått positive signaler på fra Forsvaret.
I sju år har minnesmerket vært stuet bort på et lite verdig sted: – Det er rett og slett skandaløst
Ikke vernet
I brevet fra kommunalsjefen blir Målselv historielag takket for sitt sterke engasjement i saken, og kommunalsjefen innleder med å understreke at «Målselv kommune setter pris på Målselv historielags innsats og uvurderlige kunnskap i arbeidet med kulturminner og kulturmiljøer i kommunen». Det blir også redegjort for det som skjedde i samspillet mellom fylkeskommunen som byggherre, Målselv kommune, Målselv historielag og Midt-Troms museum forut for beslutninga om å flytte bautaen til det midlertidige oppbevaringsstedet som sju år senere fortsatt huser bautaen, og kommunalsjefen har også noen betraktninger om bautaens formelle status. «Minnesteinen kan fort sees på som et minne om de sovjetiske krigsfangene på Bardufoss under andre verdenskrig. Men ifølge Bardufossfangenes Minnefond var den skjenket innbyggerne som en hyllest til bygdesamfunnet som stilte opp for russefangene under krigen. Steinen omtaltes i kommunikasjonen som krigsminnesmerke, minnesmerke og historisk monument, ikke som gravminne. Det er trolig derfor ikke sett til gravminneloven, verken av fylkeskommunen eller kommunen. Den har derfor ikke vært behandlet som et gravminne. Som krigsminne er den ikke vernet, men som gravminne er gjeldende lovverk strengere. I Målselv kommunes “Temaplan for kulturminner 2017-2029", er den definert som et prioritert kulturminne, krigsminne. Forskrift om krigsgraver ble behandlet 13.april 2015 og trådte i kraft 01.mai 2015. Avtalen med fylkeskommunen er dermed gjort før Forskrift om krigsgraver var fastsatt» skriver kommunalsjefen om denne.