Det er rundt 50 muslimer i Harstad nå, og behovet for et fast sted for religiøse handlinger er til stede.
Håper
– I flere byer i Nord-Norge finnes det kommunalt lokale til disposisjon for muslimenes religiøse handlinger. Vi håper det kan bli slik her også. I Harstad mangler vi slikt sted, og vi håper dette kan rettes på.
Det sier irakiske Aqeel Abdul Ridha jabir (35 år) og somaliske Yusuf Noor Warsame (46). Begge engasjerer seg i saken, og skriver nå på en søknad som i neste uke sendes til Harstad kommune.
Flyktningen Yusuf har bodd i Harstad i fire år og har lagt de fleste språkproblemene bak seg. Aqeel, også han flyktning, har bodd her i 18 måneder. Hva framtiden blir for dem, er foreløpig ganske uklart.
Lokale
– Snakker dere om en moské?
– Nei, bare et godt egnet lokale uten møbler og hvor vi kan legge ut tepper. Det må være tilfredsstillende sanitære forhold der og naturligvis vann. Et hus til vårt bruk, sier Yusuf. Han legger til at de har vært i kontakt med kommunen og fått beskjed om at det må søkes om slikt.
Lokalutgiftene
– Tepper blir vår sak å skaffe, men vi finner det naturlig at Harstad kommune dekker husleie/drift. Ved siden av det religiøse er det av betydning for oss å få et tettere sosialt nettverk. Det vil selvfølgelig være en fordel for hele samfunnet, sier Yusuf og Aqeel.
Yusuf og Aqeel går begge på AMO-kurs for blant annet å lære seg godt norsk. Det betrakter de som helt nødvendig dersom de skal komme seg i arbeid.
Leter etter jobb
– Det er ikke så lett for meg. Jeg har vært flyktning i ni år, og to år satt jeg fengslet i Irak. Jeg har derfor liten jobberfaring, forteller Aqeel.
Yusuf var lærer i sitt hjemland.
- Det blir ikke lett å være det her, men jeg kan gjøre noe annet.
Sjåførjobb, for eksempel, sier han. Selv om både Yusufs og Aqeels framtid kan synes ganske usikker, henger de ikke med hodet.
– Vi tror det skal lykkes oss å få et bønnested i Harstad. det vil gjøre situasjonen mye bedre for alle muslimer som bor her, sier de.