Tidligere sorenskriver i Senja, Torstein Møller, døde brått og uventet mandag.

Møller var landets yngste sorenskriver da han tok fatt på jobben i Senja tingrett i 1979. Han gikk av med pensjon i 2007 etter 28 år i jobben.

- Stor omsorg

Dagens sorenskriver Frank Kjetil Olsen beskriver Møller som utrolig trivelig kar og en som hadde stor omsorg for sine tidligere kolleger.

- Han var veldig opptatt av sine medarbeidere og han kjente jo til dommerfulmektige som jobbet her for 50 år siden. Hva de het, hva barna het og hva navnet på hundene deres var. Han hadde en voldsom hukommelse, sier Olsen

Han vil også trekke fram at det her er snakk om en klok mann, med godt juridisk skjønn som fant gode løsninger.

- Den blide sorenskriveren

Tidligere nyhetsredaktør i Folkebladet, Anne-May Johansen, er journalisten som kanskje har flest retssreferat fra Senja tingrett mens Møller hadde sitt virke ved domstolen.

Hun beskriver en mann med stor omsorg, også for journalistene.

- Jeg kom inn som ung og vettskremt journalist uten kunnskap om rettspraksisen. Han tok meg under sine vinger og han lærte meg opp til å bli det han anså som en god rettsreporter.

Johansen forteller at hun opplevde å få tillitt hos sorenskriveren.

- Han var alltid blid og han var faglig sterk og annerkjent i sine fagkretser, sier den tidligere nyhetsredaktøren.

Hun trekker også fram Møllers evne til å opptre uformelt.

- Han klarte å roe ned selv den mest alvorlige rettssak med sin væremåte.

Utover dette beskriver Johansen den tidligere sorenskriveren som en mann som hadde et ønske om at rettspleien skulle være mest mulig åpen og offentlig.

- Sånn sett var han veldig inkluderende. Det skulle mye til før en rettssak gikk for lukkede dører, avslutter Johansen.

- Alltid en fornøyelse å jobbe med

Også regionlensmann Arnold Nilsen mottok budskapet om Møllers bortgang med sorg.

- Jeg traff ham sist for to måneder siden i Tromsø og da var han i sprudlende humør, sier Nilsen.

Han beskriver Møller som en mann som praktiserte alvor på en sjelden humoristisk måte,

- Han var jovial og omgjengelig og nøt stor respekt i de ulike fagmiljøene som han hadde med å gjøre i jobben som sorenskriver. Det var alltid en fornøyelse å jobbe med han fordi han så på livets alvor med et skråblikk, sier lensmanen og legger til at det er synd at en mann, som etter et så aktivt og arbeidsomt liv, ikke skulle få nyte flere år med sine nærmeste.

(Folkebladet.no)