I ti år har UNN Harstad forsket på tarmflorabehandling og fecal-transplantasjon som behandling. Det startet med irritabel tarm (IBS) i 2013, og har siden blitt utvidet til å se på sykdommer som kronisk utmattelsessyndrom (ME) og sykelig overvekt.
Fra høsten skal UNN Harstad også se på sykdommen Bekhterev.
– Vi vil teste ut behandlingen til dem som ikke har fullstendig symptomlindring, sier lege og forsker Peter Holger Johnsen.
Forskerne søker hele tiden etter nye friske donorer til de ulike sykdommene, som har en felles avføringsbank (fecesbanken) – men også til behandling som allerede utføres ved UNN.
– Uten donorer får vi ikke gjort dette. Vi må stadig fylle på banken, akkurat som med blodgiving, sier stipendiat og lege Linn Skjevling ved UNN Harstad.
Den svært alvorlige infeksjonen Clostridioides difficile har UNN behandlet med transplantasjon siden 90-tallet. Nye donorer er viktig for å sikre livet til kritisk syke pasienter.
Pasienter med sykdommen er ofte innlagt på sykehus og kan miste livet dersom de ikke får behandling.
– Når vi nå har etablert en egen bank, kan de endelig få behandling i løpet av en time. Det er veldig mye mer effektivt enn det var før, sier Linn Skjevling.
Strenge krav
De som kontakter UNN for å være donor, avklarer først sykdomshistorikk i en telefonsamtale med UNN. Virker det som de egner seg til å være med videre, undersøker sykehuset de aktuelle nærmere for ulike sykdommer.
– Vi ser etter friske personer mellom 16 og 40 år (eller friske kontrollpersoner mellom 18 til 65). Her er det strenge krav. Det er mulig å gi avføring i åtte uker, eller lenger hvis man ønsker det. Det er enkelt å komme innom hit å utføre doneringen, sier Skjevling.
– Kanskje kan man se sammenhenger mellom de friske og de syke ut fra materialet. Kanskje er det markører i blod- urin eller avføringsprøvene som kan si noe om hvordan man kan stille diagnose, si noe om prognose og finne nye behandlinger, sier Peter Holger Johnsen.
Kommer fra hele landet
Medisinsk avdeling mottar pasienter fra hele landet, som ønsker å delta i studiet. IBS er sykdommen man har kommet lengst med.
– Rundt 10 prosent har IBS, men per i dag har man ikke en effektiv behandlingsmetode. De som stiller opp som friske kontroller gir et bedre grunnlag for å forstå sykdommen og gi flere svar, sier Skjevling.
Forskerne er spente på resultatet av IBS-studiet.
– Vi har ingen indikasjoner på annet enn milde bivirkninger, og følger opp pasientene i ett år etterpå.
Harstad Tidende skrev i 2019 om hvordan Sjøkanten legesenter gir behandlingen mot irritabel tarm, og legen så gode resultater for mange.
Foruten om ved legesenteret er det mulig å kjøpe en slik transplantasjon hos private leger.
– Men det er ikke dokumentert effekt av behandlingen. Forskere bør også forske videre på dette for å se på langtidseffektene, sier Skjevling.
– Det er forsket en del internasjonalt, men ikke i store randomiserte studier. IBS-studien var den første i sitt slag, og er nå undersøkt i et multisenterstudie med flere sykehus, sier Skjevling.
Den vil vi få resultatet på over nyttår. De andre sykdommene undersøkes med de første lokale studiene.
Medisinsk avdeling kontaktes på: 77015566 eller 47508751. UNN deler mer info på sine sider snart.