Det kommer i etterkant av VGs gjennomgang av flere millionavtaler i helsesektoren.

– Da avtalen ble inngått i 2017 burde jeg vært oppmerksom på at punktet om sluttvederlag ikke var i tråd med statens retningslinjer, sier Vorland til VG.

I 2015 sendte nemlig helseminister Bent Høie (H) melding til helseforetakene med beskjed om å følge statens regler for lederlønninger i det offentlige.

VGs viser at kontrakten til øverste leder i Helse Nord, Lars Vorland, ikke gjør det. Nå beklager Vorland, som 13. mars har underskrevet ny kontrakt.

Retningslinjer

– Da avtalen ble opprettet var det intensjonen at den skulle være i tråd med statens retningslinjer, forteller kommunikasjonsrådgiver i Helse Nord, Ann May Knudsen til VG.

– Slik den ble utformet, har det dessverre ikke vært tilfelle. Det står eksplisitt at administrerende direktør har krav på 12 måneder etterlønn, etter eventuelt seks måneder oppsigelse, sier hun.

Statens retningslinjer for lederlønninger i statlig eide foretak slår fast at «sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden bør i sum ikke overstige 12 månedslønner».

Det gjorde kontraktene til administrerende direktør Lars Harry Vorland i Helse Nord. I kontrakten sto det at han har «rett til ordinær lønn i tolv måneder utover avtalt oppsigelsestid».

Sa fra seg avtalen

VG fikk tirsdag denne uken arbeidsrett-ekspert og advokat Jan Tormod Dege til å se på kontrakten.

Han understreket at det er brudd på statens retningslinjer hvis daglig leder «har rett til ordinær lønn i 12 måneder utover avtalt oppsigelsestid».

– Lars Vorland i HF Nord har en slik avtale med en årslønn på over to millioner kroner per år og en etterlønn på cirka 1 million kroner som er lønnen i oppsigelsestiden på seks måneder. Oppsigelsestiden skal være med i etterlønnen på et år. Slik det nå er formulert, kan han få lønn i seks måneder for mye. Det pålegger styret å følge statens bestemmelser. Hvis ikke styret endrer dette kan de bli erstatningsansvarlige. Her burde styreleder rydde opp, uttalte Dege til VG.

Helse – og omsorgsminister Bent Høie sier at hans inntrykk etter å ha sett VGs oversikt over helsetoppenes avtaler, er at styrene stort sett har holdt seg til retningslinjene fra 2015:

– Det kan alltid diskuteres om retningslinjene er gode nok. Det skal vi gå gjennom nå, spesielt med tanke på retrettstillinger. Slike stillinger er ikke regulert i dagens retningslinjer, og jeg vurderer å stille tilleggskrav om å kutte bruk av dem, sier Høie.