Det melder de på sine nettsider.

Første periode med fiskestart mandag 29. mai var det avsatt 4.900 tonn. Fisket stoppet med virkning fra og med torsdag 15. juni, dvs. etter 2½ ukes fiske.

Andre periode med start mandag 7. august var det avsatt 2.200 tonn. Fisket stoppet med virkning fra og med torsdag 17. august, dvs. etter 1½ ukes fiske.

Tre fartøylengder

På fartøynivå har fisket vært regulert med maksimalkvoter som de siste årene har vært 20 tonn for båtstørrelsen u/14 meter, 22,5 tonn for 14-20 meter og 25 tonn for 20-28 meter, alle båtlengder i største lengde.

Totalt var det avsatt 7.481 tonn blåkveite, hvorav 381 tonn til dekning av bifangst når det ikke er adgang til å drive direktefiske. Kvota er litt redusert fra i fjor.

Fisket ble stoppet av Fiskeridirektoratet på tidspunktet når periodekvota var beregnet oppfisket. I første periode var det godt samsvar mellom kvote og oppfisket kvantum, mens i andre periode ble kvota overfisket med vel 700 tonn.

Prismessig en ekstraordinær sesong

Det ble oppnådd en veldig høy pris i første periode, med et gjennomsnitt på 46,62 kr/kilo rundvekt (med alle tilstander og kvaliteter inkludert). Tilsvarende gjennomsnittspris fra første periode i 2022 var 30,90 kr/kilo rundvekt, hvilket gir en prisvekst på 51 % i 2023.

- Vi er vant med store prisendringer i blåkveiteprisen fra år til år, men tilsvarende øking har vi ikke opplevd tidligere, sier omsetningssjef Willy Godtliebsen i Råfisklaget.

Mens snittprisen i fjor økte til 32,19 kr/kilo rundvekt i andre periode, opplevde vi i år en kraftig prisreduksjon i andre periode til 38,57 kr/kilo rundvekt. Altså en prisreduksjon på vel 8 kr/kilo sammenlignet med første periode under årets sesong.

Sammenslått endte årets snittpris på 43,47 kr/kilo rundvekt for begge periodene, mot tilsvarende snittpris i fjor på 31,39 kr/kilo. Dette gir en prisøkning på vel 12 kr/kilo, eller 38 %.

De største båtene fikk høyest pris

Det var en klar tendens at de største båtene, spesielt de som fisket med snurrevad, oppnådde høyest pris, mens den minste størrelsesgruppen der line og autoline sto for det meste av kvantumet, ikke nådde opp på samme nivå prismessig. Geografisk er høyest pris oppnådd blant kjøperne i Lofoten, som må kompensere med høyere pris grunnet stor avstand fra de viktigste fiskefeltene.

Samlet for begge perioder ble det levert 7 500 blåkveite til en verdi av 326 millioner kroner i Råfisklagets område. Tilsvarende tall fra fjorårets omsetning var 7 175 tonn blåkveite til en verdi av 225 millioner kroner.

Testing av kjølauksjon

Under årets sesong ble kjølauksjon på blåkveite testet ut. Dette fungerer ved at fartøy som er i fiske eller på landtur melder inn fangsten til Råfisklaget, som legger den ut på elektronisk auksjon tilgjengelig for fiskekjøpere å by på. Fartøyet leverer så fangsten til fiskekjøper med det høyeste budet. Omfanget av auksjonert kvantum var beskjedent, med tre båter og fire fangster som inngikk i første periode og en båt med to fangster i andre periode.

- Spesielt i første periode ble det oppnådd priser som lå godt over gjennomsnittet, med en topp på 54 kroner per kilo, sier Godtliebsen. Mens i andre periode var stemningen blant kjøperne mye mer forsiktig og førte til en prisreduksjon, også på blåkveite solgt på kjølauksjon.

Deltakelse i fisket

Rekordprisene under årets sesong bidro til høy deltakelse i fisket. Hele 317 båter (med fangst over 1 000 kg) deltok i første periode, og tilsvarende i andre periode var 272 fiskefartøy. Totalt for begge periodene var det 443 båter som leverte mer enn 1.000 kg. Tilsvarende antall i fjor var 395 fiskefartøy.

- Det er først og fremst i størrelsesgruppen under 14 meter at antallet har økt, opplyser Godtliebsen, fra 243 fiskefartøy i fjor til 285 i år.

De minste båtene hadde dårligst kvoteutnyttelse. Her var det 84 av totalt 285 båter, eller 29 %, som fisket hele maksimalkvoten på 20 tonn. I størrelsesgruppen 14-20 meter var det 58 av 111, eller 52 %, som fisket hele maksimalkvoten på 22,5 tonn. I gruppen 20-28 meter var det 32 av 47, eller 68 % som fisket hele maksimalkvoten på 25 tonn.

Redskapsfordeling

Båter som fisket blåkveite med redskapene line og autoline, dominerte med størst andel av kvantumet i den minste størrelsesgruppen, båter som fisket med garn var dominerende i gruppen 14-20 meter, mens båter som fisket blåkveite med snurrevad stod for det meste av leveransene i gruppen 20-28 meter.

Geografisk fordeling

Størst kvantum ble levert til kjøpere i Troms, som hadde ganske lik fordeling i leveransene mellom blåkveite fanget med redskapene line, autoline og garn. Deretter følger Vesterålen og Lofoten. Fiskekjøpere i Lofoten tok imot en større andel blåkveite som var fanget med snurrevad enn de øvrige områdene - hele 59 % av all snurrevadkveita ble levert i nettopp Lofoten.

Myre på topp

Fiskekjøperen som tok imot størst kvantum blåkveite under årets sesong Myre Fiskemottak, som hadde sitt hovedkjøp på Myre men også tok imot leveranser i Honningsvåg og på Gimsøy. Deretter fulgte Henry Johansen Drift, Oldervik Fiskeindustri, Gunnar Klo, Joh. H. Pettersen, Steinfjorden Sjømat, Lofoten Viking og Nergård Fisk som alle kjøpte mer enn 300 tonn blåkveite under årets sesong.