– I verste fall blir vi lagt ned, og Nord-Norge mister tilbudet.

Det sier leder Solveig Sandeggen ved ROS-senteret i Nord-Norge.

Organisasjonen Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) fikk kutt i tilskudd i årets statsbudsjett, kutt i tilskuddet fra Troms og Finnmark fylke og fra Helsedirektoratet, forteller Sandeggen.

Senest i fjor besvarte senteret 900 henvendelser fordelt på to ansatte, sier hun.

Rådgivningstjenesten har en måneds ventetid, mens det offentlige tilbudet for barn og ungdom i Helse Nord har 4–12 uker.

Fikk hjelp

Emilie Nikoline Aanes Pedersen (24) er en av dem som har fått hjelp hos rådgivningstjenesten, og nå frykter for konsekvensene hvis tilbudet forsvinner.

– Jeg har følt meg veldig godt ivaretatt, sier hun.

Julen 2021 skjønte Aanes at hun hadde en overspisingslidelse.

– Jeg passet på å gjemme sjokoladepapir og hadde en tanke om at hvis ingen andre viste om det, så hadde det ikke skjedd. Jeg begynte på diett og var alltid på jakt etter den nye slankekuren. Jeg innså at det var noe som ikke var helt normalt.

Hun forteller at spiseforstyrrelsen tok over flere deler av livet hennes.

– Det gikk ut over selvbildet og selvfølelsen min. Jeg så ned på meg selv, sier hun.

FIKK HJELP: Emilie Nikoline Aanes Pedersen er av de som har fått hjelp hos ressurssenteret i Tromsø Foto: Emilie Nikoline Aanes Pedersen / Privat

Aanes tok selv kontakt med ROS.

Hun forteller at hun har fått god oppfølging, og tror mange kommer til å få det tøft dersom senteret blir nedlagt.

– Jeg vet for min del at det kommer til å påvirke hvordan jeg har det. Når man er i en prosess, og har åpnet seg opp om ting som har vært vanskelig så er det ikke «bare bare» ikke å ha en plass å gå til, sier hun.

Enormt kostbart for samfunnet

En rapport gjort av Menon Economics for ROS viser at om lag 88.000 sliter med spiseforstyrrelser i Norge. I tillegg skal spiseforstyrrelser ha kostet staten 26 milliarder kroner i 2021.

– Jeg synes det er veldig rart at helsen til unge mennesker ikke får mer støtte. Det er jo tross alt vi som er fremtiden, sier Aanes.

Sandeggen forteller at senterets største pasientgruppe er personer som sliter med overspising:

– Etter NRK-serien «Helsekost Furuseth» har det økt med forespørsler. Det er flere som nå kanskje forstår at det ikke handler om manglende viljestyrke, men at de har et problematisk forhold til mat.

Kutt i tilskudd

Rådgivertjenesten ROS fikk 9,7 millioner i nasjonale tilskudd i 2021.

Etter at det i 2022 ble etablert en ny søknadsordning via Helsedirektoratet har ROS mistet cirka 2,7 millioner i tilskudd.

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Elise Husum opplyser at grunnen er mangel på penger, men at de skal vurdere ROS sin søknad på nytt, fordi de har fått mer penger i det reviderte nasjonalbudsjett.

ROS-senteret i Tromsø overlevde i fjor ved hjelp av et tilskudd fra Fylkesrådet i Troms og Finnmark på 3 millioner kroner.

I år søkte de om 2,6 millioner for å få driftskostnadene til å gå rundt, men fikk bare 200.000. Pengene skulle brukes på husleie, lønn og telefontjenester.

De søkte også om støtte fra Tromsø kommune på 1,5 millioner kroner, men fikk bare 300.000.

Fylkesråd for økonomi, Ole K. Josefsen opplyser at de ikke gir mer, fordi fylkeskommunen Troms og Finnmark skal splittes opp i 2024.

– Vi jobber med en løsning som kan være mer stabil de neste årene. Det har vi ikke kommet i mål med. Det beløpet som er gitt i år har kommet som en ekstra bevilgning. Det var ikke innarbeidet i budsjettet fordi man er i en oppsplittelses fase mellom Troms og Finnmark.

Nord-Norge den store taperen

Det er store forskjeller på de lokale statlig tilskuddene de ulike sentrene i Nord og Sør-Norge får.

Senteret i Nord er det eneste som ikke har fått støtte i millionklassen. Det er hele 5,4 millioner i forskjell mellom tilbudet på Vestlandet og i Nord.

Generalsekretær i Ros Irene Kingswick forteller at hele organisasjonen har minus 4,4 millioner i budsjett, og om de ikke får inn nok midler er det senteret i Tromsø det går utover.

– Det er det siste senteret som blir åpnet og når vi ikke får nok tilskudd fra fylket, kommune eller Helse Nord, og de i tillegg gir under en tredjedel av det som trengs for å drifte senteret, så sier det seg selv at det ikke går.

– Vi har forståelse for at fylket ikke kan støtte senteret økonomisk alene, men 200.000? Det må jeg si er veldig skuffende. Vi hadde håpet at de skulle komme med én million.