Gunhild Hoogensen Gjørv jobber som professor på Universitetet i Tromsø. Hun er prosjektleder i forskningsgruppen «The Grey Zone», som sammen med andre forskere på UiT setter spredning av falsk informasjon i media på agenden i Tromsø den 23. og 24. februar.
Kunsten å tenke kritisk
Prosjektet tar for seg hvordan vi påvirkes av det som tidvis kan oppleves som en jungel av informasjon på internett – og hvordan man kan se på denne informasjonen med et litt mer kritisk blikk.
Forskergruppa på UiT skal i løpet av seminaret blant annet se på hvordan reaksjonene etter koronapandemien har vært i Norge og Sverige.
– Vi skal rett og slett se på hvordan spredning av falsk informasjon påvirker oss i samfunnet, særlig etter en krise som det pandemien har vært, sier professor Gunhild Hoogensen Gjørv.
Hvordan påvirkes vi av «fake news»
Grunnen til at forskerne har et fokus på Norge og Sverige er fordi det er land hvor befolkningen har generelt høy tillit til de som styrer landet, sier Gjørv.
– Man er mer utsatt for å motta desinformasjon dersom det er lite tillit og lavt utdanningsnivå i samfunnet. Slik informasjon spiller på sårbarhet hos folket og forverrer det med spredning av falske nyheter, sier Gjørv, og legger til:
– Hele hensikten er å skape tvil og mistillit. Det er lettere dersom folket blant annet ikke har høy tillit til myndighetene i landet.
Skille mellom mening og fakta
Forskergruppa har som mål å peke på løsninger og hvordan man kan sette opp et rammeverk for å motvirke falske nyheter.
– Det er ikke slik at vi skal bli en saueflokk hvor utdanning er svaret på løsningen, men vi må lære oss å tenke kritisk. Hvordan kan vi finne ut hva som er sant og ikke. Vi må lære oss å skille mellom mening og fakta, sier Gjørv.
– Med prosjektet håper vi å finne ut hvordan vi kan bygge motstandsdyktighet i samfunnet – slik at vi kan stå mot spredningen av slik informasjon, legger hun til.
Ikke et nytt konsept
Gjørv beskriver at desinformasjon ikke er et nytt fenomen, men måten det sprer seg på i dagens samfunn er relativt nytt.
– Vi har mye informasjon, og den er lett tilgjengelig. Ofte er informasjonen av en slik karakter at den provoserer oss eller spiller på følelsene våre på andre måter. Det kan være lett å la seg rive med og dele informasjonen uten at man er så nøye med hvor informasjonen egentlig kommer fra, legger Gjørv til.