Den pensjonerte generalløytnanten og tidligere sjefen for Etterretningstjenesten stilte som innleder torsdag i forbindelse med Profilgruppas jubileumskonferanse. Det var i denne anledning Kjell Grandhagen opplyste at forslaget om å fjerne 339-skvadronen fra Bardufoss er den konsekvensen av landmaktsutredningen som han har engasjert seg mest i.
– Det er en meget alvorlig handling hvis dette skulle komme til utførelse. Jeg prøver å ikke ta altfor kraftige ord i min munn når jeg engasjerer meg i debatt, men akkurat på dette området har jeg faktisk vært nødt til å si at dette dreier seg om liv og død, sa Grandhagen.
– Ganske dramatisk
Ifølge Grandhagen, som understreket at han engasjerer seg i debatten kun fra et militærfaglig perspektiv, handler en fortsatt 339-skvadron på Bardufoss om evnen til å kunne plassere ut blant annet patruljer og observasjonsposter i landsdelen.
– Det er også kapasiteten som trengs hvis vi skal få ut sårede og skadde i en krigssituasjon. Det er ganske alvorlig om denne kapasiteten fjernes og i stedet tilføres østlandsområdet for å støtte spesialstyrkene der, konstaterte Grandhagen.
Han la til at det slettes ikke er noe i veien med at det legges opp til helikopterstøtte til spesialstyrkene, men at det er ganske dramatisk om dette skal gå på bekostning av hæren og helikopterstøtte der.
– Forslaget er lagt frem for Stortinget, og heldigvis synes det for øyeblikket å være et flertall der for å beholde helikoptrene på Bardufoss.
Grandhagen la ikke skjul på at han har engasjert seg en del i kulissene i den sammenheng.
– Jeg håper virkelig i dette tilfellet at stortingsflertallet tar til vettet og sørger for at beslutninga om å fjerne 339-skvadronen fra Bardufoss ikke blir gjennomført.
Om langtidsplanen
Det var imidlertid ikke bare 339-skvadronen og landmaktsutredninga Grandhagen tok for seg under sine tilmålte minutter under jubileumskonferansen. Den pensjonerte generalløytnanten la blant annet ikke skjul på at han er kritisk til langtidsplanen som ble lagt frem for halvannet år siden. Det til tross for at denne planen isolert sett omfatter ei kraftig satsing på Forsvaret – totalt 180 milliarder kroner i et 20-årsperspektiv.
– Når jeg likevel var kritisk til denne langtidsplanen var det fordi den hoppet over et par ganske vesentlige elementer i Forsvaret – man unnlot å utrede Hæren og Heimevernet.
Av den grunn var han slettes ikke overrasket da landmaktsutredninga, som ble lagt frem i oktober i år, inneholdt veldig snevre rammer for utvikling av landforsvaret.
– Kampfly, undervannsbåter og andre sånne dyre prosjekter koster så mye at det ikke er penger igjen til å realisere det landforsvaret man egentlig ønsker. Det er etter min mening en alvorlig situasjon vi er i, og det er er en situasjon som nesten måtte bli slik da man valgte en fremgangsmåte der man delte det opp i to utredninger, sa Grandhagen.
Foruten forslaget om å fjerne 339-skvadronen fra Bardufoss, er han kritisk til at det legges opp til for lite midler til investering i materialer til Hæren.
– Hæren har stridsvogner fra 80-tallet. Artilleriet i Hæren i dag er det samme som møtte meg da jeg kom ut av befalsskolen i 1974, poengterte Grandhagen.
En annen konsekvens av landmaktsutredningen som han er kritisk til, er at man får færre fast ansatte i Forsvaret.
