I min barndom var familien samlet på fredagskvelden. Foran fjernsynet. De yngste måtte gjennom harde forhandlinger for å få se Detektimen. Nå sitter vi her – alt vi har igjen er en gedigen blodpøl.
Min første detektime het «Jaget», en jakt i flerfoldige episoder på en en-armet fyr som hadde begått en ugjerning. Siden kom de som perle på en snor – Gullguttene, Helgenen, Kojak og McCloud – han gærningen som red gjennom New Yorks gater. Felles for alle disse var at skurkene ble knepet, og det rant svært lite blod.