51 prosent av unge opplever å ha dårligere psykisk helse under pandemien – fagfolk i Tromsø kaller situasjonen kritisk

Færre psykiske hjelpetilbud for unge, og lange tjeneste- og behandlingskøer hos de eksisterende tilbudene gjør sitasjonen vanskelig, ifølge UiT-professor.

UNGE SLITER MEST: Pandemien har ført til dårligere psykisk helse hos mange unge.   Foto: TERJE PEDERSEN

nyheter

Helsedirektoratet gjennomførte nylig en nasjonal undersøkelse om psykisk helse. Konklusjonen er at ett år med pandemi har forverret den psykiske helsen, spesielt for ungdom og unge voksne.

  • 75 prosent sier de har det ganske bra i hverdagen – lavere andel hos yngre respondenter (alder 16–24 – 57 prosent, alder 25–34 – 59 prosent)
  • 28 prosent sier de har fått dårligere psykisk helse under pandemien – høyere andel hos yngre respondenter (alder 16–24 – 51 prosent, alder 25–34 – 47 prosent)
  • 42 prosent er mer bekymra under pandemien – litt høyere andel hos yngre respondenter (alder 16–24 – 47 prosent, alder 25–34 – 50 prosent)
  • 22 % sier de har hatt behov for noen å snakke med – høyere andel hos yngre respondenter (alder 16–24 – 41 prosent, alder 25–34 – 37 prosent)
  • 20 prosent av dem som sier de har hatt behov for å snakke med noen har søkt hjelp fra helsetjenesten, hjelpetelefoner eller andre – litt høyere andel hos yngre respondenter (alder 16–24 – 21 prosent, alder 25–34 – 25 prosent.

Hvor mange av de unge som fanges opp av hjelpeapparatet i Tromsø, er usikkert. Trenden i kommunen samsvarer allikevel med resten av landet – flere unge søker psykisk helsehjelp.