– Det er veldig bra at vi har fått en så lik fordeling på kjønn, det er veldig bra for miljøet i leiren. Og så synes jeg det er kult at vi har blitt så mange jenter på kort tid, sier Kathrine Hjort (20), som går førstegangstjenesten på Gumpen i Sørreisa.
Balanse
I fjor var det totalt 23 prosent kvinner som fullførte førstegangstjenesten i militæret i Norge, mens det var 77 prosent menn, ifølge Forsvarets nettsider. I 2015, før allmenn verneplikt ble innført i 2016, var det 17 prosent kvinner som fullførte førstegangstjenesten. Selv om tallene viser en økning av kvinner i førstegangstjenesten, er man altså fortsatt langt fra å ha den ønskelige kjønnsbalansen i den norske vernepliktstjenesten.
Men Luftforsvarets stasjon på Gumpen i Sørreisa gjør tallene til skamme. De rager helt i toppen i Luftforsvaret når det gjelder jenteandel. Her er det altså 50 prosent gutter og 50 prosent jenter i førstegangstjenesten.
– Det er et utslag av allmenn verneplikt for jenter. Selv om vi hele tiden har hatt en bra andel jenter her på Gumpen så så vi en økning når allmenn verneplikt kom, sier sjef for 131 Luftving, Stig Jonny Haugen.
I vår var det faktisk flere jenter enn gutter som tjenestegjorde på Gumpen. Da var tallene 53 prosent jenter og 47 prosent gutter.
– Soldatene trives godt her. Jeg pleier å spørre dem om hva som var årsaken til at de ville hit, og mange svarer at de ønsket å prøve noe nytt, sier Haugen.
Haugen er klar på at han synes den jevne kjønnsfordeling er bra.
– Både blant vernepliktige, men jeg ønsker også en så jevn fordeling som mulig blant de ansatte. Her har vi fortsatt en vei å gå da det fortsatt er en stor overvekt av menn.
Haugen sier det gjør noe med miljøet på stasjonen med en balanse mellom kjønnene. Og den såkalte «macho-kulturen» hviskes ut.
– Vi ser at «Macho-kulturen» ikke får utviklet seg på den måten som den kunne ha gjort hvis det var utelukkende gutter.
Sjef for baseavdelingen Daniel Tevik sier at med økningen av antall jenter ser de en utfordring i bygningsmassen, som er tilpasset flest gutter.
– Basen er bygd tidlig på 60-tallet og det er en utfordring med at det er mindre dusjer til jentene, sier Tevik.
Merethe og hennes ansatte lager blant landets beste messemat
Sover sammen
Gumpen var blant de første i Luftforsvaret som startet med fellesrom for to år siden. Haugen var litt tvilende i starten. Det var jo tross alt snakk om 19-årige jenter og gutter som skulle sove på samme rom.
– Men vi har gjort oss veldig gode erfaringer med dette. Her er rommene delt inn i vaktlag, som er veldig praktisk da ett rom får kvile samtidig uten å bli forstyrret av at en skal opp på vakt, sier Haugen.
– Noen små utfordringer har vi møtt på underveis, men disse har blitt korrigert til beste for alle sammen, fortsetter han, og understreker at romdelingen er frivillig.
De har klare retningslinjer for hva som er akseptabel oppførsel. Og alle får beskjed om allerede på innbriefen at det er nulltoleranse for trakassering.
– Vi har veldig klare retningslinjer på hvordan man omgåes hverandre, og om noen beveger seg utenfor dette så blir det en umiddelbar konsekvens. Men det er viktig å huske på at soldatene som kommer inn til oss er selektert. Det er «kremen» av norsk ungdom og de er generelt veldig flinke. Vi ser at dette med trakassering regulerer seg selv. Soldatene ønsker ikke selv en slik oppførsel blant dem, sier Haugen.
Soldatene er enige.
– Ingen tvil om at det satses her
God balanse
De ønsket å ta førstegangstjenesten i Nord-Norge og er veldig glad for at de kom til Sørreisa.
– Forventningene har innfridd. Det er en liten leir hvor man blir veldig godt kjent med alle. Det føles trygt, sier Hjort.
De synes det er flott at de er like mange gutter som jenter.
– Det er fint å ha jenter å prate med når det er noe man ikke tør å prate med guttene om. Nå har vi ganske mange jenter å gå til, sier Kingkhakkrwat.
– Det er en fordel for miljøet her. Vi jentene er kanskje litt roligere enn guttene på mange ting, og vi balanserer hverandre godt, sier Hjort.
Hun har sovet på rom med to gutter og en jente på kaserna.
– Det gikk veldig bra det. Det er jo selvfølgelig litt forskjell på hva man prater om, men det opplever jeg har mer med personligheten å gjøre enn hvilket kjønn man er, sier Hjort.