– Vi vet at Finnsnes sentrum, Gisundbrua og fylkesveiene der ute på Senja med alle sine flaskehalser, tunneler, svinger, kurvaturer og stigninger er krevende og ganske sikkert ikke bærekraftige i framtida. Vi begynner å nærme oss et punkt der vi når en smertegrense, sier ordfører Geir-Inge Sivertsen i Lenvik kommune.
De trafikale utfordringene er allerede behørig belyst og dokumentert, blant annet gjennom Sjømatklyngens Senjas store veirapport, samt Midt-Tromspakken lagt frem av en samlet Midt-Troms-region.
– Heldigvis har nasjonale myndigheter sett dette arbeidet, og sagt at man skal se på tiltak og grep for veier med stor næringsmessig betydning. Veiene det er snakk om her kommer inn i denne kategorien. Som en følge av etableringa på Klubben kommer selvfølgelig trafikken til å øke betydelig, og allerede i neste uke begynner arbeidet med å diskutere og se på hvordan man skal gå fram for å få dette til, sier Sivertsen.
Må se langsiktig på det
I fjor offentliggjorde Sjømatklyngen Senja funnene etter en trafikktelling, der det kom frem at 376 vogntog kjørte over Gisundbrua i løpet av én uke i mars. På enkeltdager talte man kvarteret mellom hvert vogntog som dro over brua med sjømat og leveranser til og fra næringa. Det er altså et betydelig volum som fraktes over brua, og som kommer til å øke betraktelig fremover, både som en følge av Salmars etablering på Klubben og at det er lagt opp til vekst for havbruksaktørene som er representert på øya.
– Bør det komme inn en alternativ vei nå som trafikken ganske sikkert kommer til å øke betraktelig?
– Jeg tror man blir nødt til å se på en alternativ kryssing av Gisundet, og i så måte er det jo allerede spilt inn flere forslag. Tunnel er jo én mulighet, enten det skal være ved dagens kryssing eller mellom Gibostad og Bjorelvnes som også er spilt inn. Men det bør også ses nærmere på en tilknytning mot Tromsø, for på den måten å knytte de to arbeidsmarkedene — Tromsø og Midt-Troms — enda tettere sammen, sier Sivertsen.
Han mener man må tørre å se på samferdselsløsninger i et langsiktig perspektiv — 30-40 år frem i tid. Samtidig er ordføreren klar over store samferdselsutbygginger ikke er «bare bare» å få til.
– Jeg er jo vel vitende om at det tar lang tid å realisere sånne prosjekter, og de blir jo heller ikke realisert uten at nyttefaktoren overstiger kostnadene og investeringene.
Et «triggerpoint»
– Kan etableringa på Klubben framskynde samferdselsløsninger?
– Ja, jeg tror dette er litt et sånt «triggerpoint», både for den type infrastruktur, men ikke minst også for andre etableringer som vi vet det er en viss interesse for i regionen. Disse blir nå enda mer aktuelle å realisere som en følge av investeringsbeslutninga Salmar har tatt, med det omfanget denne har i form av arbeidsplasser, investeringer og ikke minst i form av produserte varer som skal ut. Aktivitet vil generere ny aktivitet, understreker Sivertsen.
