I en årrekke har det vært diskutert hvordan man skal kunne utnytte potensialet i og rundt Bardufoss flystasjon. Nå har tidligere ordfører i Målselv, Viggo Fossum, laget et mulighetsstudie på oppdrag fra kommunestyret i Målselv.
Fossum peker i sitt studie på en rekke muligheter og synergier som kan gjøre flystasjonen til et senter for arktisk luftfart. Og til en kompetansebrønn for ulike sivile og militære aktører, både gamle og nye.
– Vi er nødt til å ta dette arbeidet videre. Vi må ta tak i de aktørene som finnes der i dag, og vi må få tak i nye. Vi må se sammenhengen mellom sivil og militær forskning og industri. Det finnes i dag masse uutnyttet potensial som kan slås i lag. Denne rapporten sier en masse om det, sier Målselv-ordfører Nils Foshaug.
Infrastruktur
Foshaug mener en av nøkkelfaktorene for å lykkes med å gjøre Bardufos flystasjon om til et arktisk luftfartssenter på mange måter handler om infrastruktur.
– Har vi fasiliteter til dronevirksomhet og masterutdanning til universitetet, er spørsmål som Foshaug trekker fram.
Mye virksomhet
Det er et sentralt spørsmål, fordi mulighetsstudiet åpner opp for flere aktører og en rekke synergier som ikke er til stede i dag. Studien omhandler også en videreutvikling av dagens virksomheter, eller for å sitere sammendraget til studien: – Mulighetsstudien fremhever den viktige sivile og militære rollen Bardufoss flyplass har hatt tidligere, har i dagens samfunn og hvilket potensial som ligger for videreutvikling i framtiden.
Kort oppsummert handler det om å samle alle den avanserte sivile og militære luftfartskompetansen som er samlet omkring Bardufoss flystasjon i en luftfartsklynge og komplettere den med ny virksomhet. Studien ser for seg at eierskapet til dette arktiske luftfartssenteret skal deles mellom Målselv kommune, Midt-Troms regionråd, Troms fylkeskommune, næringslivet og Forsvaret.
– Dette er ikke noe Målselv kommune skal gjøre alene. Studiet er en videreføring av den regionale næringsplanen. Regional flystasjon, sjømat, reiseliv og Forsvaret er en del av den regionale tankegangen, sier Foshaug.
I tillegg til den virksomheten som finnes langs flystripa i dag, som Bardufoss videregående skole med sin mekanikerlinje og avionikklinje, Patria, Luftforsvarets egen flyskole og Utsa, den sivile flyskolen i regi av Universitetet i Tromsø, norges arktiske universitet, Luftforsvarets helikoptervirksomhet og den sivile rutetrafikken ser studien for seg en rekke andre virksomheter og etableringer. Blant annet en redningshelikopterbase, dronevirksomhet, en underavdeling av det nasjonale beredskapssenteret, en sivil helikopterskole, forskning innenfor dronevirksomhet og arktisk luftfart, for å nevne noe.
– Det er et mål å få infrastruktur som kan huse de ulike aktørene, sier Foshaug.
– Vi må lage et unikt produkt i Arctic Aviation Center som vi ikke har noen andre plasser i Nord-Norge. Dette skal være en regionalt prosjekt, ja, men det handler også om et større spenn opp på nasjonalt nivå, sier Foshaug.
Han viser som eksempel at det er utrolig spennende det som skjer innenfor dronevirksomheten i Norge og internasjonalt.
– Jeg tror ubemannede fartøyer har en stor framtid, og jeg tror Bardufoss flystasjon og industrien kan gjøre dette til et nasjonalt prosjekt. Men da må miljøet få slippe inn for å bygge norsk kompetanse og norske arbeidsplasser, sier Foshaug.
