[Rett på sak]

– Savner du UNN, Jorhill Andreassen?

– Ja, uten tvil. Selvfølgelig gjør jeg det. Styrelederjobben i Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har vært en stor del av livet mitt i mange år, en arena hvor jeg følte at jeg kunne gjøre en forskjell. Og i tillegg har UNN som organisasjon vært en stor del av min politiske visjon for Nord-Norge. En organisasjon som i samarbeide med Universitetet i Tromsø og lokalsamfunnene/kommunene skulle sørge for at vi hadde et like godt helsetilbud i Nord-Norge som i landet for øvrig.

– Har vi nådd det målet?

– Jo, jeg tror det. Jeg liker i alle fall å tro det. Vi spiller i alle fall på samme bane som de i resten av landet.

– Hvor lenge var du styreleder?

– Jeg ble leder av styret i Regionsykehuset i Tromsø (RiTø), i 1999. Der var jeg i to år. Så reiste jeg til Oslo, var der i fire år. Kom hjem, kom inn i styret til UNN i 2006, så gikk Johann Petter Barlindhaug av som styreleder, jeg overtok i 2007 og var styreleder til 2018.

– Men du engasjerte deg i drift av sykehus lenge før den tid?

– Jeg kom inn på fylkestinget i 1987 og da gikk jeg rett inn i Helse- og sosialutvalget. Sykehuset het RiTø den gangen og lå under fylkeskommunen. Det var fylket som bevilget penger til driften. Jeg var med i den perioden det ble bygget nytt sykehus og det ble innviet i 1991. Det ble faktisk åpnet av kongen. Så sykehuset har vært min baby i 30 år.

– Noe du husker spesielt fra de årene?

– Den teknologiske utviklingen har vært fantastisk og jeg mener UNN har hatt et spesielt ansvar for å være med på den utviklingen som skjer. Den ene er at diagnostiseringa blir mer treffsikker og ikke minst at de smertefulle undersøkelsene og behandlingene forsvinner i stor grad.

– Dette gjelder både kompetanse og utstyr. Ikke minst kompetanse. Det er særlig to grunner til det. I dag kan du komme inn på en mandag, bli operert på en tirsdag og være på jobb igjen neste mandag. Og det etter behandling som tidligere kunne ha gjort deg sengeliggende i ukesvis.

– Du har selv prøvd det?

– Ja, jeg ble behandlet for kreft og var til behandling på UNN. Ble operert i 2015 og er helt frisk i dag, men går til kontroll hvert halvår.

– Hvorfor slutta du som styreleder?

– Jeg slutta fordi det skjedde en del ting på slutten 2017 som jeg oppfattet som særdeles urimelige og som jeg følte at jeg ikke kunne stå for. Jeg har fått mye juling opp gjennom årene, men når noen stiller min integritet i tvil, da er det nok.

– Hva skjedde?

– Det starta i forkant av behandlingen av PCI saken. PCI er en metode hvor man blokkerer opp trange partier i hjertets kransårer ved hjelp av et kateter som føres gjennom huden, via en pulsåre til hovedpulsåren og deretter inn i den trange kransåren. Helse Nord ville opprette et nytt tilbud i Bodø, men bruke folk fra UNN sin avdeling til å bygge opp tilbudet i Bodø.

– Og det var sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen uenig i?

– Hele styret på UNN hadde gått mot. Og i etterkant av behandlingen i styret i Helse Nord, ble det en diskusjon om hva som var sagt i en telefonsamtale mellom styreleder i Helse Nord og Tor Ingebrigtsen. Det ble avholdt et møte mellom styreleder i Helse Nord, Tor Ingebrigtsen og meg, da vi ble enige om at saken var avslutta og om konfidensialitet. Da det i etterkant ble benekta av styreleder i Helse Nord, gikk jeg av.

– Angrer du?

– Nei, det gjør jeg ikke.

– Du har vært politiker også?

– Ja, det kan man si. Jeg var i kommunestyret i Lenvik for Høyre fra 1984 til 1987. Da kom jeg inn på fylkestinget, hvor jeg var til 2001. Så ble jeg politisk rådgiver for fiskeriministeren og reiste til Oslo. Der var jeg til 2005. Da kom jeg hjem og så kom jeg inn i kommunestyret i 2007. Der satt jeg i to perioder.

– Men du har vært vara til Stortinget også?

– Ja, det har jeg vært, men det er lenge siden. Jeg var vara for Svein Ludvigsen.

– Møtte du på Stortinget?

– Ja, jeg møtte faktisk på Stortinget. Jeg har også vært med på komitéreise til Brussel og på kongemiddag på Slottet. Da satt jeg riktignok nederst ved bordet, men allikevel!

– Du var veldig opptatt av ungdomsskolen på Finnsnes i sin tid?

– Det var en pakke i sin tid som inneholdt salg av den gamle ungdomsskolen, hva som skulle skje her på Silsand og en del ting til. Den pakken er ikke pakka helt ut enda, blant annet har man ikke solgt den gamle ungdomsskolen.

– Og opp i alt dette har du leda familiebedriften Silsand Auto AS?

– Jeg har ikke leda den hele tiden, min mann Børge var leder fram til 2008. Da overtok jeg som leder og styreleder. Men jeg har vært ansatt siden 1970, før min yngste datter Karina ble født.

– Og den gangen hadde dere bensinstasjon også?

– Ja, vi hadde Esso stasjon på Silsand og den gangen var det kontantbetaling og det betød lange dager og søndagsåpent. Det forlangte bensinselskapene. Børge og broren Arnstein delte på vaktene. De hadde særdeles lite fritid.

– Har du noen planer om å pensjonere deg?

– Plan kan man alltids ha, jeg er jo over 70 år. Men det er en del ting som jeg skal ha på plass før jeg slutter. Ting som skal legge grunnlaget for videre utvikling av bedriften.

– For eksempel?

– For eksempel skal bygget rustes opp både utvendig og innvendig og vi arbeider med utvidelse av biltilbudet.

– Har ikke dere jubileum snart?

– Jo, til neste år er Silsand Auto AS 60 år og det ønsker vi å markere.

– Hvem er du?

– Født og oppvokst i Mehamn i Finnmark. Etter grunnskolen ble det Finnfjordbotn gymnas. Møtte Børge og vi har vært gift i 52 år. Og det andre har vi vel vært innom.

– Hobbyer?

– Jeg likte å strikke, men etter kreftbehandlingen fungerer ikke fingrene helt.