[Rett på sak]
– Hvor mange helikoptre bør Brigade Nord ha til disposisjon, brigader Lars Lervik?
– Svar på dette avhenger av mange forhold. Regjering og Storting har ved flere anledninger bestemt at vi skal ha en mekanisert brigade og at den er sentral for forsvaret av Norge. Som sjef for Brigade Nord er det min oppgave å løse de oppgavene med de resursene vi har tilgjengelig til enhver tid. Jeg forholder meg til at Brigade Nord nå har helikopterstøtte og forventer også at dette vil være tilfelle i fremtiden. Dette er i tråd med hva sjefen for Hæren har sagt og som brigadesjef vil jeg gi mine råd til hvordan dette best kan organiseres til sjefen for Hæren.
– Men kan du ikke gi meg et eksakt tall?
– Jeg gir mine råd til sjefen for Hæren og han uttaler seg på vegne av Hæren.
– Du har sagt at du ønsker å utvikle brigaden?
– Det som har kjennetegnet brigaden siden den ble opprette i Skottland under krigen er at den har hatt kontinuerlig evnen til å utvikle seg. Det skal vi fortsette med for å sikre at vi kan takle både dagens og morgendagens utfordringer.
– Hva betyr dette i praksis?
– Et eksempel er at brigaden må endre seg etter hvert som vi blir tilført nytt materiell. Vi vil i løpet av få år blant annet få nytt luftvernartilleri og langtrekkende artilleri. For å utnytte dette best mulig må vi oppdatere hvordan vi øver og opererer.
– Andre ting?
– Forsvaret i sin helhet er også i endring. Et eksempel på dette er innføringen av F-35 kampfly og den økte tilstedeværelsen av landstyrker i Finnmark, noe som også vil påvirke hvordan brigaden skal forbedre og løse sine oppdrag.
– Noe annet om utviklingen av brigaden?
– Jeg kunne nevne flere områder som jeg mener er viktig, men et svært viktig område er vår evne til samarbeid med det sivile samfunnet. Brigaden skal fortsette å bistå sivilt samfunn der hvor det er nødvendig, men jeg ser også et stort behov for å utvikle vår evne til å motta sivil støtte og annet form for samarbeid med sivile aktører. Dagens forsvar trenger sivil infrastruktur og hjelp med forsyninger og her har vi et potensial i å finne ut hvordan vi best kan forsvare landet hvis dette blir krevet.
– Hvordan er materiellet?
– Materiellet i brigaden spenner fra det topp moderne til materiell som er gått ut på dato. Det er for så vidt ikke noe nytt og vi som brigade må kunne løse oppdragene med det materiellet vi har tilgjengelig til enhver tid. Og slik sett er jeg mer opptatt av det materiellet jeg har tilgjengelig enn det jeg eventuelt får om fem eller ti år.
– Tenker du nå på stridsvognene?
– Jeg tenker på stridsvognene, jeg tenker på artilleri, men i dag er vel stridsvognene det eldste våpensystemet vi har.
– Når fikk vi de?
– Vi kjøpte brukte nederlandske stridsvogner på 2000 tallet og selv om de har gjennomgått noe modernisering, er det i realiteten 1980 -tallets teknologi.
– Og hva synes en gammel kavalerist om det?
– Det er to ting å si om det. Stridsvognene er en sentral del i brigaden og Hæren. Og det ser vi også hos våre allierte. De aller fleste av dem moderniserer stridsvognparken sin. Når det gjelder modernisering av våre norske stridsvogner, stiller jeg meg bak sjefen for Hærens uttalelse på det området, at det er behov for modernisering av den parken vi har.
– Du har tjenestegjort i Panserbataljonen?
– Ja, det har jeg hatt gleden av i nesten ti år. Jeg startet som sersjant og lagfører i 1991 og sluttet som fungerende bataljonssjef i 2009.
– En tid du minnes med vemod?
– Det er en tid jeg minnes med glede. Jeg har veldig mage gode minner fra min tid i Panserbataljonen på Setermoen.
– Du har også tjenestegjort i Kosovo?
– Ja, jeg tjenestegjorde i bataljonsstaben til den norske bataljonen, med ansvar for liasonering og sivilt/militært samarbeid.
– Hvordan var det?
– Det var spennende og utfordrende i den forstand at vi i tillegg til å skulle bidra med sikkerhet også skulle bidra til at Kosovo forble et multietnisk samfunn.
– Og så har du vært i Afghanistan?
– Der har jeg vært hele tre ganger. Første turen var med Panserbataljonen i Kabul og da var jeg nestkommanderende i batal-jonen. Neste tur var som stabssjef i den norske kontingenten i Mozare e –Sharif og tredje gangen var jeg sjef for det norske politirådgivingsteamet på samme sted.
– Hva likte du best?
– Det beste var det siste oppdraget, for da var jeg avdelingssjef og fikk gjort mye sammen med de afghanske sikkerhets-styrkene.
– Fikk vi egentlig gjort det vi skulle i Afghanistan?
– Min mening er at vi løste det militære oppdraget vi hadde i Afghanistan, men det vil ikke si at alle behovene er dekket av den grunn. Jeg og mange av mine kollegaer vil si at et land ikke bygges med militære virkemidlet, men at vi som militære kan bidra til å skaffe en sikkerhet som kreves for å kunne utvikle styresett, lov og orden og økonomisk vekst.
– Hvem er du?
– Født og oppvokst i Øksendal i Møre og Romsdal. Begynte på Befals- skolen for kavaleriet i 1990 og kom til brigaden i 1991 som sersjant. Har tjenestegjort til sammen i 10 år i brigaden, som lagfører, troppssjef, NK eskadron, eskadronsjef og sjef Panserbataljonen. Har også vært sjef for Telemark batal- jonen. Tjenestegjort i Kosovo og Afghanistan og har flere år bak meg i forskjellige stillinger i Forsvarsdepartementet.
– Hobbyer?
– Trening sommer og vinter. Liker å lese eller se på en god film. Glad i å se på fotball, da helst norsk eller engelsk.