Sannsynligheten er nemlig stor for at det ikke er tjuver på ferde, men fagfolk fra Norges Geotekniske institutt (NGI) som er ute på oppdrag. Og det for å kartlegge faresoner for skred på eventyrøya.
Seniorspesialist og prosjektleder Frode Sandersen forteller til Folkebladet at det er et grundig arbeide som skal gjøres.
– Staten betaler hvert år for 13-14 slike kartleggingsoppdrag, og i år nyter blant andre Senja godt av dette. Vi gjennomfører befaringa ved bruk av helikopter, drone og bil, samt at vi kommer til å gå i terrenget for å gjøre oss kjent, forteller Sandersen.
NGI utfører kartlegginga på oppdrag for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Opp i høyden
I all hovedsak er det kystområdene av Senja som skal grunngås. Sandersen ramser opp Husøy, Senjahopen, Ersfjord, Skaland, Gryllefjord, Torsken, Grunnfarnes, Kaldfarnes, Sifjord, Rødsand, Stonglandseidet og Vangsvik.
– Vi kommer fire mann som skal jobbe i en uke på Senja. Da blir det å holde ute for å kartlegge, gjøre oss kjent, ta gode bilder og skaffe oss oversikt.
Arbeidet starter mandag, og vil pågå frem til lørdag. Sandersen opplyser at delegasjonen vil starte kartleggingsarbeidet i Husøy i nord og derifra jobbe seg sørover. Oppdraget avsluttes med Stonglandseidet og Vangsvik i slutten av uka.
– Skal dere mye opp i helikopter i forbindelse med kartleggingsjobben?
– Det pleier å ta to-tre timer for å gå gjennom områdene. Det viktigste med å ta i bruk helikopter er å få tatt gode oversiktsbilder. Det er noen fjell som er ganske høye på Senja, så det sier seg selv at selve befaringa kommer til å foregå i de nedre deler. For å komme til de øvre deler er vi avhengige av helikopter, samt droner. Det er imidlertid begrenset hvor høyt vi kommer også med droner ettersom det ikke er lov å fly høyere enn 120 meter, sier Sandersen.
Nyttig verktøy
Kartlegginga som NGI utfører skal ende opp i en rapport. Denne skal være ferdig i februar til neste år
– Vi skal lage et kart som kommunene kan bruke både når det gjelder byggesaker og reguleringplanarbeid — egentlig arealplanlegging generelt. Dette vil være et nyttig verktøy og gi et godt grunnlag for å gi for eksempel byggetillatelser, sier Sandersen.
– Hvor mye koster denne kartlegginga?
– Det koster vel én million kroner per kommune på Senja. Altså er det ganske mye arbeide som legges ned i dette flotte tilbudet til kommunene, der de med dette får et langt bedre grunnlag som kan bidra til blant annet unødvendig saksgang.
Ønsker å høre fra folket
I forbindelse med kartleggingsarbeidet gjør NGI seg kjent med tidligere skredrapporter fra Senja. Sandersen påpeker også at de er veldig interesserte i å komme i kontakt med folk med lokal skredkjennskap.
– Vi er veldig interesserte i å komme i kontakt med folk i området som sitter med opplysninger om skred og som kjenner til forholdene. All informasjon er nyttig for oss, så om noen har noe å bidra med er det flott om de tar kontakt, understreker Sandersen.