Striden mellom bønder og reindriftsnæringa på Stonglandshalvøya har mer eller mindre pågått helt siden 60-tallet. De siste årene har det imidlertid vært nokså «fredelig». Det har ikke skyldtes at reinen har vært fraværende i området, men helt andre årsaker.

– Vi er tre aktive bønder igjen her, og vi har prøvd å se gjennom fingerne en stund i håp om at ting skulle utvikle seg i rikig retning. Vi har også tatt hensyn fordi vi vet at familien, som driver med rein her, har vært gjennom en ganske tøff prosess, forklarer bonde Håkon Ryvoll på Stangnes.

Store ekstrakostnader

Ting har imidlertid ikke blitt bedre. Derfor har Ryvoll sammen med andre gårdbrukere på Stonglandshalvøya adressert problematikken i et brev som blant annet er sendt til lensmannen på Finnsnes, Fylkesmannen i Troms og Landbruksdirektoratet.

«Vi har observert at det for tiden oppholder seg omkring 80-100 rein på Stonglandshalvøya. Reinen oppholder seg særlig på beiter på nylagte arealer som er sårbare for beite og tråkk», skriver Håkon Ryvoll, Egil Hofsøy, Tor Morten Jakobsen og Olav Ryvoll i brevet.

Ifølge Ryvoll påføres han og de andre bøndene store økonomiske tap som en følge av dårlige avlinger forårsaket av rein som tråkker, graver og gnager på marka. Dårlige avlinger fører til at bøndene får ekstra kostnader når de må kjøpe inn fôr til å «brødfø» dyrene sine.

– Hvor store ekstrakostnader er det snakk om?

– Det er vanskelig å kunne sette et eksakt tall, men det finnes forskning som dokumenterer avlingsnedgang i slike tilfeller som dette. I mange år har broren min også dokumentert ståa ved at han har gjerdet inn et område, og det for å se hvor mye større avlinga blir der kontra områdene som er utafor gjerdet, sier Ryvoll.

Krever reinen fjernet

Bøndene på Stonglandshalvøya har også en klar oppfatning av at Stonglandsøya er totalfredet for rein.

– Reinbeting hører ikke til i dette området. Vi opplever imidlertid at byråkrater prøver å innlemme Stonglandshalvøya som et reservebeiteområde i krisetider, og at det påberopes slike krisetider hele tida. Man har imidlertid ikke anledning til å gjøre noe slikt uten å forespørre grunneierne, understreker Ryvoll.

I sitt protestbrev peker bøndene nettopp på en egen forskrift om fredningsbestemmelser for reindrifta på Stonglandshalvøya. Her opplyses det at reindriftssjefen kan gjøre unntak fra fredningen, og at reinbeite kan skje i en begrenset periode forutsatt at reinbeitedistriktet på forhånd varsler kommune og grunneierlag om innflytting og antall rein. Grunneierlaget skal også ha beskjed og innflytelse når fôringsplasser skal etableres. Dette har imidlertid ikke skjedd i dette tilfellet, ifølge Ryvoll.

– Har dere fått noen respons på brevet dere har skrevet?

– Nei, vi har ikke fått noen respons fra noen.

I brevet krever bøndene at Sør-Senja Reinbeitedistrikt fjerner all rein fra Stonglandshalvøya senest 20. mars. Ryvoll opplyser til Folkebladet at reinen fortsatt er tilstedeværende i området torsdag.

– Hva gjør dere om reinen ikke fjernes?

– Da må vi jo gå gangen videre høyere opp, og da er anmeldelse en mulighet, noe som kan ende i en rettssak. Dette kan uansett ikke fortsette.

Ryvoll opplyser at reinstriden på Stonglandshalvøya har vært behandlet i rettssystemet to-tre ganger tidligere, men at det er lenge siden sist det skjedde.

– Reinbeitedistriktet har tidligere blitt dømt til å betale erstatning og til å skyte ned rein. Det kan godt komme til å skje igjen, for vi ser fra andre steder i landet at slike dommer ikke er uvanlige, mener Ryvoll.

Anne Berit Påve Kristianen i Sør-Senja reinbeitedistrikt ønsker ikke å kommentere saken.

Plandirektør Per Elvestad hos Fylkesmannen i Troms sier dette om saken:

– Vi har mottatt kopi av brevet som er sendt til reinbeitedistriktet. I utgangspunktet forventer vi at utfordringene løses gjennom dialog mellom partene. Forvaltningen har ikke iverksatt tiltak per nå, opplyser Elvestad.