Folkebladet får meldinger og bilder fra Cameron Davis på Sjøvegan. Han følger engasjert med på fallskjermtrening med nederlandske Marines på Elvenes i Salangen.
Fantastisk å se på
– Hei, de bruker et innleid Short Skyvan-fly. De har hatt fire passeringer her, en med streamers for å måle vind og tre overflyginger med rimelig lav høyde. Til sammen er 11 mann på static line, forteller han ivrig.
Davis ble tidlig interessert i luftsport og Forsvaret. Og hvis han får satt disse temaene i et historisk perspektiv kan han rett og slett ikke få det stort bedre.
– Hva er det som gjør dette så interessant?
– Det er en miljøskade, svarer han kontant.
– Jeg synes det er fantastisk å se flyet komme med nederlenderne og at de hopper ut over Øvervatnet, fortsetter han.
Måtte hoppe i fallskjerm
– Jeg vokste opp i en liten landsby i Skottland med en lang militærhistorie, mye av det fra andre verdenskrig. Og etter hvert søkte jeg meg inn i Forsvaret. Det første de gjorde var å kaste oss ut av fly. Det var ingen valg, vi måtte hoppe i fallskjerm, forteller han.
Davis har selv omkring 20 fallskjermhopp bak seg.
– Det dreier seg om frykt og glede, i den rekkefølgen. Men sekundene før hoppet er det rene terroren. Og når du lander er det en fantastisk følelse. Det er jo bare ei tynn line som avgjør. Alt er opp til deg selv hvordan det går, noe som gjør det veldig spennende, sier han.
Interessen hans for fly er aller størst hvis de er noen titalls år gamle.
– Ja, jo eldre de er jo mer interessant er det. Får jeg vite om at det er mulig å bli med en tur opp med et veteranfly står jeg langt fremme i køen, sier han.
Selv har han ikke noe eget ordentlig fly, men uvanlig mange små har han. Med sans for detaljer er modellflybygging en hobby for Davis.
– Hvor mange fly har du bygget?
– Kona skal ikke vite det, men det dreier seg om et tresifra tall, sier han.
– Hvor gjør du av alle flyene du bygger?
– De blir lagt i skoesker på loftet, svarer Davis.
