– Det pågår en storkrig i Europa. Sikkerhetssituasjonen i vår del av verden er varig endret. Det må få umiddelbar konsekvens for satsingen på Forsvaret, sier tidligere forsvarssjef Harald Sunde til VG.
Han var forsvarssjef fra 2009 til 2013. Sunde leder nå den regjeringsoppnevnte kommisjonen som vurderer samfunnets totale beredskap. Og han er medlem i Senterpartiet.
Harald Sunde anbefaler at regjeringen gir landforsvaret – Hæren og Heimevernet – får høyest prioritet:
– Russlands invasjon i Ukraina er en helt klassisk angrepskrig. Den umiddelbare lærdommen er at terskelen for å bruke militær makt mot et naboland er betydelig senket. På kort sikt må regjeringen sørge for at landforsvaret blir sterkere og mer utholdende. Deretter må Sjøforsvaret få nye fregatter og overflatefartøyer, sier Sunde.
Ikke godt nok
Tirsdag la Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, fram Forsvarsanalysen 2022, som analyserer Forsvarets behov for videreutvikling.
– Forsvaret er ikke i stand til å løse de mest krevende utfordringene. Eksisterende planer om å investere vil gjøre forsvaret bedre, men ikke godt nok, sa FFIs forskningsdirektør Espen Skjelland i sin presentasjon.
Rapporten påpeker mangler i Forsvarets luftvern og missilforsvar, og evnen til sikker kommunikasjon. Forskerne påpeker også at utholdenhet og beredskap må bli bedre.
Tar fram 2019-rådet
Skjerpet beredskap og utholdenhet er også rådet fra Arne Bård Dalhaug, som var stabssjef og nestkommanderende i Forsvaret mellom 2005 og 2008.
– Det viktigste man til nå kan lære av krigen i Europa, er Ukrainas evne til utholdenhet og motstandskraft, sier Dalhaug til VG.
– Det er øyeblikkelig behov for å løfte beredskapen, og å styrke luftvern mot innkomne missiler. Vi mangler et slik bakkebasert missilforsvar. Lærdommen fra Ukraina er også vi må ha styrker i beredskap i Finnmark, styrker som umiddelbart kan gå i kamp ved en eventuell invasjon, legger han til.
Dalhaug beskriver hvordan tidligere forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ga politikerne fire alternativer i 2019 – og anbefalte plan A, som ville øke Forsvarets volum med 15 000 flere soldater og befal: En brigade med hærsoldater i Sør-Norge, nye stående avdelinger i nord, flere fregatter, helikoptre, overvåkningsfly og et skarpere cyber-forsvar.
– Da valgte politikerne det laveste alternativet. Nå vil fremtidig pengestrøm til Forsvaret avgjøre hvor bra vi blir i fremtiden, sier han.
– Fremtidens forsvar er ferdig utredet. Rådet er fortsatt aktuelt, istemmer Harald Sunde.
VG har også vært i kontakt med Haakon Bruun-Hanssen. Han gikk av som forsvarssjef i 2020, og ønsker ikke å uttale seg om Forsvarets nåværende behov.
Kronisk mangel
For en uke siden ble regjeringen utfordret av LO-forbundet Norsk Offiser- og spesialistforbund. Lederen Torbjørn Bongo fortalte i VG hvordan Forsvaret lider under kronisk mangel på våpen, ammunisjon, uniformer og reservedeler.
– Jeg tror det er helt realistisk at vi må styrke både kapasitet og utholdenhet i Forsvaret, og også kapasiteten på alliert mottak, svarte Støre til VG dagen etter.
Denne uken sitter regjeringen i sin årlige budsjettkonferanse og planlegger statsbudsjettet for 2023.
Kjøpe tungt materiell
Tidligere forsvarssjef Sunde ber regjeringen sette fart i bestillinger av tyngre materiell – innkjøp som det viser seg å ta mange år på å få på plass.
– Forsvaret har for tiden en konkurranse gående om levering av nye stridsvogner mellom en tysk og en koreansk leverandør. Men alle må forstå at vi ikke kan kjøpe stridsvogner fra den andre siden av kloden. Vi må ha samme materiell som våre nærmeste NATO-partnere og naboer som vi eventuelt skal slåss sammen med, sier han.
Sunde viser til at Finland, Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og andre allerede bruker samme type stridsvogner.
Offisersmangel
– Forsvarets viktigste grunnmur er personellet. I 2023 må regjeringen starte oppbyggingen av denne grunnmuren, sier Jens B. Jahren, leder i Befalets Fellesorganisasjon.
Han sier at mange avdelinger har store hull på grunn av mangel på offiserer og spesialister.
– Forsvarets forskningsinstitutt gjentar nå at Forsvaret må utdanne mer enn dobbelt så mange offiserer årlig, bare for å opprettholde størrelsen på offiserskorpset, sier Jahren.
I dag utdannes om lag 200 offiserer årlig ved Forsvarets skoler.
BFO anbefaler også at Heimevernets styrker får flere øvingsdøgn. Jahren anslår at ett døgn ekstra øving for de 40 000 soldatene i HV-strukturen vil være et billig tiltak, anslått til om lag 80 millioner kroner i året.