– Nei, de har ingenting å klage på, svarer Randi Karlsen (57) på direkte spørsmål fra VG.
På Husøy merkes både inflasjon og prisstigning. Priskrigen mellom lavpriskjedene er fjernt fra hverdagen til innbyggerne på øya.
Kiwi valgte å hoppe bukk over prishoppet som skjer 1. februar hvert år (når leverandørene øker prisene inn til butikk). Da tok det ikke lang tid før konkurrentene Rema og Extra også satte ned prisene.
Men priskrigen gjelder ikke Joker-butikken på øya.
På den værutsatte øya i havgapet utenfor Senja – der flere av husene fra gammelt av enten var bardunert eller boltet fast – ligger butikken som Randi Karlsen driver.
– De skulle prøvd å bo i Berlevåg med en familie på fire og reise til Syden. Da hadde de fått noe å klage på, tilføyer hun spøkefullt om «søringene».
Det er en tydelig henvisning til noe annet som er dyrt i Nord-Norge: Nemlig flybillettene.
– Avhengige av hverandre
Randi er tredje generasjons kvinne som driver butikken, tidligere var det hennes mor Mathilde som drev den, og før det igjen hennes bestemor Hildur. Det har vært butikk i lokalene siden 1960-tallet – og den har hele tiden vært eid av fiskerikonsernet Brødrene Karlsen.
– Hva bør folk i Oslo vite om å bo på en plass med bare én butikk?
– Her er vi mer avhengig av hverandre, og støtter hverandre. Man får en større lojalitet, forteller Karlsen.
Og den går begge veier.
– Vi følger med hvordan det går med kundene våre. Dersom det er noen som ikke har handlet i butikken på en stund, så ringer vi hjem til dem for å spørre hvordan det går med dem, forteller Karlsen til VG.
Butikken fungerer både som postkontor, apotek, bensinstasjon og ladestasjon for de rundt 300 innbyggerne på den lille øya, som bare måler 0,12 kvadratkilometer. Dermed er befolkningstettheten her langt høyere enn den er i Oslo.
Merker prisøkningen
1. februar ble prisene fra leverandører til dagligvarer justert.
– Det er elektroniske priser – og vi følger Joker-kjeden. Det flyr inn på kassen, og er ikke noe vi har styring på. Bortsett fra lokale varer, sånn som krydderlaksen, den får vi solgt billigere her enn andre plasser, sier Karlsen.
Hun forteller at de fleste som jobber på øya arbeider innen fiskeindustrien. Hovedsakelig vanlige arbeidsfolk, med vanlige lønningsposer – selv om noen innbyggerne tjener godt over snittet som blant annet fiskere.
– Det er klart vi merker at det er blitt dyrere. Vi ser at handlemønsteret til folk er endret. De handler mer på tilbud og følger bedre med enn før. Og en del kjører nok inn til Finnsnes for å handle, fordi det blir billigere å handle der.
– Prisbørsene og alt det der kan jeg ikke gjøre noe med. Folk får velge, vi har bare dette tilbudet. Vil de bruke det, så får de gjøre det. Hvis de ikke vil er det et fritt land, så vi skal ikke lage noe «big deal» ut av det.
På VGs matbørs fra februar, har sluttsummen på kassalappen økt med 7,5 prosent siden september i fjor – altså på et knapt halvår.
Spiser fisk – sparer penger
Finnsnes er nærmeste by, og ligger seks mil og cirka en times kjøring unna.
– Folk får handle der de vil, så lenge det går rundt for oss, er vi fornøyde, sier Karlsen til VG.
– Og hvordan går det økonomisk, da?
– Vi går cirka i null, svarer hun.
En av dem som ikke har anledning til å reise til nærmeste lavpriskjede i nærheten av Finnsnes er Jostein Edvardsen (62).
Han har bodd på Husøy nesten hele livet og har jobbet på fiskebruket siden 70-tallet. Nå er han uføretrygdet og har ikke tilgang på bil.
Han forteller til VG at han er mer prisbevisst når han handler i butikken.
– Jeg spiser mye fisk, jeg har en kar som bringer det til meg – en jeg er onkel til, og den får jeg gratis. Så den eter jeg fem dager i uken, forklarer Edvardsen.
– Føler du at økonomien er blitt mer anstrengt med prisstigningen?
– Jeg er såpass gammel at jeg lar det ikke gå over styr. Jeg kjøper kun det jeg trenger, og så unner jeg meg litt ekstra i helgene, svarer 62-åringen.
VG møter ham på en fredag – rett før helgen – og da unner han seg potetgull og brus i handleposen.
Selger oljehyre
Selv om utvalget på den beskjedne butikken er begrenset – er det ikke mange andre dagligvarebutikker som kan skilte med å være fullt utstyrt med oljeklær.
Det må til når de aller fleste kundene enten er fiskere eller jobber i fiskeindustrien.
Renate Renland (50) er innom butikken for å handle oljehansker til datteren på 17 år. Hun skal skjære torsketunger, noe barna på Husøy får fri fra skolen for å drive med fra 5.-klassen.
– Er du blitt mer prisbevisst?
– Jeg er jo mattelærer, så jeg burde jo egentlig være det. Men jeg jo har lagt merke til at en pakke kjøttdeig snart koster 80 kroner, sier hun.
Likevel foretrekker hun å handle på den lokale Joker-butikken fremfor å legge igjen pengene andre steder.
Da VG besøkte butikken, var uketilbudet på kjøttdeig for Joker-kjeden på 44,90 kroner.
– Jeg kjøpte 10 pakker i går, så litt bevisst er jeg. De er gode butikkansatte her for de vet hva kundene kjøper mye av. Jeg får alltid beskjed når sjokoladeplatene med «Firkløver» er på tilbud, sier Renland.
– Hva er det som er bra med å bo på Husøy, egentlig?
– Nummer én er at alt er nært. Jeg har tre unger, og det er helt fantastisk å ikke måtte kjøre en meter for aktiviteter til hverdags – unntaket er når de skal spille fotballkamp. Også har vi alt vi trenger, og det vi ikke har skaffer vi, forteller hun til VG.
– Du må få med deg i VG at vi gjerne ser at det flytter flere småbarnsfamilier hit, sier hun avslutningsvis.