Offisersforbundet har regnet på hva det vil koste å få hele Forsvaret til å virke optimalt, og med det personellet, våpnene og utstyret de nå har.
– Svaret er mellom 30 og 50 milliarder kroner de neste årene, sier Torbjørn Bongo, leder i det LO-tilknyttede Norges offiser og spesialistforbund, til VG.
– Hullene er betydelige, og de blir større. Over mange år er lagrene av ammunisjon, drivstoff, reservedeler og forbruksmateriell blitt bygget ned, og i langt mindre grad fylt opp igjen. Vi har forsøkt å gjøre et ærlig anslag over hva det vil koste å få det vi har i dag, til å fungere, sier Bongo.
Betydelig etterslep
Også Forsvarets øverste ledelse erkjenner at det er et «betydelig etterslep» i organisasjonen:
– Det kan både tilskrives et endret situasjonsbilde og andre endringer i forutsetningene som ligger til grunn for gjeldende langtidsplan. Etterslepet har ikke bare en økonomisk karakter, men handler også eksempelvis om vår evne til å sikre at vi har tilstrekkelig volum på kompetent personell for å ivareta våre behov, skriver brigader Lars Huse i Forsvarsstaben i en epost til VG.
Kort bilferie
Bongo sier at anslaget på 30-50 milliarder kroner er kostnaden for å «ressurs-sette» Forsvaret, altså å finansiere at det Forsvaret har av våpen og utstyr fungerer slik det skal og kan brukes av kompetente soldater. Og at Forsvaret kan motstå et angrep inntil allierte styrker er på plass.
Nye planlagte anskaffelser, som langtrekkende artilleri til Hæren og en ny generasjon fartøyer til Sjøforsvaret, kommer i tillegg
– Jeg sammenligner status med en familie som skal på bilferie og fisketur fra Oslo til Finnmark, men som bare har bensin nok til å nå Trøndelag. Fiskestangen mangler snøre, og det medbragte teltet har bare plass til halve familien, sier lederen i Offisersforbundet.
Fikk penger i fjor
For ett år siden, i dagene etter Russlands invasjon i Ukraina, slo offisersforbund-lederen alarm i et VG-intervju om status i Forsvaret:
Da sa han at Forsvaret er i kronisk mangel av våpen, ammunisjon, uniformer og reservedeler. Og at den vedtatte planen for Forsvaret var underfinansiert på grunn av overskridelser som ikke er dekket inn, sa Bongo.
Få uker etter at Russlands invasjon i Ukraina, la regjeringen tre friske milliarder kroner på bordet til Forsvaret, blant annet til å bygge opp lagre.
– Hva har skjedd i året som har fått siden du slo alarm?
- Den faktiske beholdningen tror jeg ikke er vesentlig endret. Men både militær og politisk ledelse har erkjent problemet: At vi har mangler, og at det blir dyrt å lukke dem, sier han.
500 mill. til bygg
Torbjørn Bongo låner et eksempel fra Forsvarsbygg, som har et økende gap på vedlikehold av Forsvarets bygningsmasse:
– De sier at bygningene eldes med i gjennomsnitt seks måneder for hvert år. Oppgraderingsbehovet anslås til om lag 500 millioner kroner årlig for å holde dagens nivå, sier han
Forsvarets akutte behov for IKT-fornyelse, som Riksrevisjonen har kritisert, er ikke med i Offisersforbundets regnestykke.
– Det vil kreve minst 10 milliarder kroner i IKT-satsing. På toppen av dette kommer den styrkingen av Hæren som Stortinget vedtok i 2020 med en fjerde kampbataljon, og forsvarssjefens ønske om langtrekkende artilleri og luftvern, sier forbundslederen.
Også Nato er økende utålmodig med medlemslandene, som raskt bygger ned sine ammunisjonslagre for å støtte Ukraina.
– Forbruket er flere ganger høyere enn produksjonen, har generalsekretær Jens Stoltenberg sagt.
Varsler ny anbefaling
Brigader Lars Huse leder det interne arbeidet i Forsvarsstaben med forsvarssjefens fagmilitære råd, som skal leveres til regjeringen i mai.
– Ett ledd i det fagmilitære rådet er å kartlegge status i dagens forsvar, herunder om det er balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Basert på statusbildet vil forsvarssjefen gi et råd om Forsvarets utvikling. Dagens sikkerhetspolitiske bilde er endret som følge av Russlands invasjon av Ukraina. For FSJ er det derfor viktig å gi et fagmilitære rådet som sikrer en balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi: Sikre at dagens forsvar kan løse sine oppgaver i fred, krise og krig, skriver Huse.
– Etterslepet og nødvendige tilpasninger for å møte den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen, vil kreve nødvendige prioriteringer internt i Forsvaret, men også en satsning på Forsvaret i årene som kommer, legger han til.