– Det foregår mye på Andøya som andre land har stor interesse av, men som vi som nasjon har behov for å skjerme. Stater vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med vil ha tak i sensitiv informasjon, sier Kjærsti Helland, leder for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Nordland.
– Andøya har jo mange viktige etterretningsmål, fordelt på et relativt lite geografisk område, sier hun til VG.
Her er fire eksempler på det, ifølge PST:
Andøya flystasjon:
Det siste overvåkningsflyet har tatt av og Orion-flyene som hadde sin base her, er pensjonert etter et enormt lokalt raseri mot at basens hovedoppgaver flyttet til Evenes. Men flystasjonen har fått politiske løfter om å bli en permanent militær mottaksbase for allierte styrker.
Forsvarets stasjon Andøya
«Samler inn, analyserer og rapporterer maritim aktivitet i nordområdene», ifølge E-tjenestens hjemmeside.
– Vi vet at etterretningsmål på Andøya har vært utsatt for ulike former for signaletterretning både fra land og fra militære og sivile fartøyer, som oppholder seg utenfor Andøya når det er aktivitet på land, sier Helland,
Andøya Spaceport:
Siden tidlig på 60-tallet har Andøya hatt et av Europas viktigste oppskytningssted for forskningsraketter og ballonger. Nå bygger de Europas første romhavn, og forbereder seg på å kunne skyte opp satellitter til sivile og militære formål.
Andøya skytefelt:
Skytefeltet ut i havet er en del av Andøya Space. Det brukes både av Forsvaret og forsvarsindustrien til testing av nye avanserte våpen. Dette gjelder blant NASAM og HIMARS, våpensystemer som er viktig for Ukrainas forsvarskamp. – Her testes ny våpenteknologi av norske og utenlandske selskaper, kunnskap som det er interessant for andre land å ta del i, sier Helland.
– Skjer dette i det skjulte?
– Noe skjer fordekt. Men vi tror at de også ønsker å vise seg frem. Utenlandske fartøyer legger seg åpenlyst i internasjonalt farvann utenfor Andøya. Vi vet at de følger med, og de ønsker å signalisere at de er til stede.
Kjærsti Helland
Leder for PST i Nordland.
– Hvilke land er mest aktive?
– Etter krigsutbruddet i Ukraina har Russland mistet noen av sine muligheter for innhenting ved at flere av deres diplomater er erklært uønsket i Norge. Russland er også blitt underlagt sanksjoner. Samtidig fornemmer vi at behovet for innhenting er blitt større.
– Hvordan jobber de nå?
– Det er mange ulike former for innhenting. Vi observerer biler, turister som stopper på steder hvor det ikke er naturlig. Folk fotograferer og gjør oppmålinger. Det er også stor interesse for å komme på innsiden. Det er en lang vei å gå, men vi vet at fremmed etterretning bruker mye kapasitet og har stor tålmodighet.
– Hvordan prøver de å komme på innsiden?
– Vi har informasjon om at personer som kan være tilknyttet fremmed etterretning har forsøkt å bli ansatt i virksomheter på Andøya, sier Helland.
Mandag formiddag legger Etterretningstjenesten, PST og NSM frem sin årlige trussel- og risikovurdering.
Ketil Olsen
Adm direktør i Andøya Space.
Bygger romhavn
De to eierne i Andøya Space, Næringsdepartementet med 90 prosent og Kongsberg Defence and Aerospace med 10 prosent, har satset stort på basen de siste årene. Staben har vokst fra 40 til 170 ansatte på få år. Kundene er både sivile og militære.
– Vårt store prosjekt har vært å etablere Europas første romhavn, sier toppsjefen, Ketil Olsen, til VG. Den tidligere viseadmiralen har bakgrunn fra Forsvarets ledelse og Nato.
– Hvordan merker dere påtrykket fra utenlandsk etterretning?
– Vi har jo sett fuglefotografer som har rettet linsene sine mot låser på vårt anlegg og ikke på fugler. Men gjennom årene har virksomheten bygget opp en god sikkerhetskultur. Andøya Space ligger i en forsvarskommune og vi er veldig klar over det store bildet, sier han.
Olsen kjenner ikke selv til at personer tilknyttet fremmed etterretning har forsøkt å oppnå ansettelse på Andøya Space.
– Jeg har ingen håndfaste saker om det. Vi forlanger sikkerhetsklarering fra alle våre ansatte. Kommer du fra Russland eller Kina, vil du ikke få tilbud om jobb her, sier han.
Etterretningstrykk i nord
VG har de siste ukene intervjuet sikkerhetstjenestens lokale toppfolk i de fire nordligste fylkene.
PST-sjefen i Finnmark, Johan Roaldsnes, har fortalt om hvordan russisk etterretning jobber i grensebyen Kirkenes.
PSTs sjefer i Troms og Trøndelag, Gunnar Fugelsø og Per Einar Hollum, uttalte seg om etterretningstrykket mot den store Nato-øvelsen i Finnmark senere i vinter.
Kjærsti Helland i Nordland forklarer hvorfor de nå snakker åpent om trusler som tidligere har vært omfattet av taushet fra sikkerhetstjenesten:
– Vi har fått flere ressurser som gir oss mulighet til økt oppmerksomhet på steder som Andøya og kan jobbe bedre med etterretningstrusler. Vi ønsker også å være mer synlig og tilgjengelig. Det betyr at vi skal være mer utadrettet i vår trusselkommunikasjon, sier hun.