Som i de siste undersøkelsene er det særlig folk med lav inntekt og barnefamilier som uttrykker negative forventninger til førjulen og den kommende høytiden.
Undersøkelsen er gjennomført av analysebyrået YouGov for Unicef. Den viser at én av syv spurte gruer seg til førjulstiden og julen.
Dette er omtrent på samme nivå som i fjor - da dyrtiden også satte sitt preg på det som ofte blir kalt for et velstandsland.
Før 2022 har undersøkelsen ligget stabilt på at rundt 400.000–500.000 personer har svart at de gruer seg til jul.
Forsterker følelsen av lite penger
Undersøkelsen viser at det først og fremst er to grupper som skiller seg negativt ut i sine egne forventninger til julen: Nemlig barnefamiliene og de med lavest inntekt.
60 prosent av de med lavest husstandsinntekt svarer at julen forsterker følelsen av dårlig økonomi. Gjennomsnittet i undersøkelsen for dette spørsmålet er 40 prosent.
– Dette er et utslag vi har sett i mange år, men som naturlig nok forsterkes av tøffere økonomiske tider for svært mange, sier Kristin Oudmayer (50) som er direktør for barns rettigheter i Unicef.
Han minner om at barnefamilier er i etableringsfasen. De har gjerne en mer krevende økonomi enn de fleste etablerte familiene.
– Naturlig nok påvirkes de også sterkere av svingninger i økonomien, legger hun til - og tenker på blant annet renteøkninger og stadig høyere matpriser.
Undersøkelsen viser også at hele seks av ti mener førjulstiden og julen bidrar til å forsterke forskjeller og ulikheter i Norge.
Mange enslige forsørgere har det ekstra krevende økonomisk for tiden, bekrefter leder for Aleneforeldreforeningen, Cathrine Austrheim.
– Mitt inntrykk er at mange enslige forsørgere har det verre inn mot årets jul enn i fjor. Veldig mange sliter økonomisk. En rundspørring viste at våre medlemmer bruker rundt 70 prosent av inntektene sine på boutgifter. Da er det forståelig at førjul og jul virker uoverkommelig økonomisk for mange, sier Austrheim til VG.
Hun har en følelse av at de mange ensliges krevende økonomi ikke tas på alvor av regjering og storting.
– Jeg skulle ønske at flere fikk øynene opp for hvor hardt det er å bo alene med én inntekt, sier lederen i Aleneforeldreforeningen.
Over 180.000 er enslige forsørgere i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå.
– Andre gleder seg mer til jul
Nesten hver tredje spurte i Unicef-undersøkelsen opplever at andre gleder seg mer enn dem til jul. Blant de med lavest inntekt opplever to av fem spurte dette.
Så mange som 16 prosent av de spurte svarer også at de synes det er vanskelig å se andres spennende jul i sosiale medier, fordi de ikke har samme mulighet selv.
Nesten hver tredje av de spurte i undersøkelsen svarer at en vanskeligere økonomisk situasjon vil påvirke deres julefeiring negativt.
Tar krigene innover seg
Men like mange svarer også at den politiske situasjonen i verden og Norge vil ha tilsvarende negativ innvirkning på julen.
Oudmayer i Unicef peker på at situasjonen i resten av verden gir tydelig utslag i undersøkelsen - også i forhold til nordmenns julefeiring.
– Selv om det dessverre alltid er konflikt mange steder i verden, er det ingen tvil om at konflikter som i Ukraina og nå også i Gaza går inn på nordmenn. Så sterkt at det påvirker førjulstiden og julefeiringen, sier Oudmayer.
– Bør regjeringen gjøre noe for å løfte de som har minst – eventuelt inn mot jul?
– Tiltak inn mot jul vil ikke løse årsakene til at mange er i en vanskelig økonomisk situasjon, svarer hun.
Men legger til:
– Det regjeringen må gjøre, er å sikre at barnetrygden må prisreguleres og økes for alle barn opp til 18 år, samt øke minstesatsene for ytelser. Ytelser og sosialhjelpssatser til barnefamilier må sikre at familien får en tilstrekkelig og forutsigbar inntekt hele året.
– Bør foreldre med dårlig råd fortelle barna sine at de gruer seg til førjul og jul?
Austrheim svarer først:
– Jeg tror nok at de barna over en viss alder som lever i lavinntektsfamilier - vet at de gjør det. Poenget er vel å ikke gi barna skyldfølelse for at situasjonen er slik, svarer Austrheim.
Oudmayer i Unicef svarer slik:
– Et godt utgangspunkt er å snakke med barn om følelser generelt. At det finnes ulike følelser og at følelser ikke er farlig. På den måten vil alle typer følelser «normaliseres» og barn blir vant til at følelser kommer og går – som at noen ganger kan ting andre gleder seg til, oppleves vanskelig for andre, svarer hun, som også legger til at barna ikke må få ansvar for at familien skal glede seg.