Klimakrisa og ulikhetskrisa henger sammen — og må løses sammen

KLIMAPOLITIKK: – Arbeiderpartiets klimapolitikk innrettes slik at de som sitter nederst ved bordet eller bor lengst fra sentrale strøk ikke faller av, skriver Nils Ole Foshaug.   Foto: Privat

debatt

Vi står i to kriser som gjennomsyrer Arbeiderpartiets politikk — klimakrisa og ulikhetskrisa. Krisene er stadig mer merkbar nært vanlige folk i hele landet. Klimakrisa og ulikhetskrisa henger sammen. En seriøs klimapolitikk er derfor nødt til å være en seriøs politikk for å løse ulikhetskrisa, mellom folk og mellom ulike deler av landet. Vi har et stort ansvar for at klimapolitikken skal fungere, samtidig skal den ikke sende andre deler av samfunnet i et uføre.

Det er ikke uten grunn at klima og miljøutfordringer har fått økt fokus. Klimautfordringene for framtidens generasjoner er overhengende. De som vokser opp i dag vet dette bedre enn generasjonene før. Man er ikke lengre uenige i at utfordringene er overhengende, men i hvordan samfunnet best skal løse det på en bærekraftig måte for klima og folk. De som tror at Norge fungerer i et vakuum tar feil. Det å «stenge ned og kutte ut» er ikke et bærekraftig alternativ. Omstilling og utvikling som samtidig ivaretar næringsliv og velferdssamfunn er Arbeiderpartiets kompasskurs i klimapolitikken.

Bærekraftig bruk av naturen er vitalt, og dette er noe vi opplever at norsk industri og næringsliv tar på høyeste alvor. Vi må aldri ta for gitt at den norske velferden er bygd på ryggen til arbeidsfolk, gjennom utvinning og bruk av norske naturgitte fortrinn, men ikke minst gjennom en rettferdig fordelingspolitikk. Dette har hele tiden skjedd etter hvert tiårs standard. Denne standarden er nå i endring, og vår fremste oppgave er å sørge for at den grønne omstillingen norsk industri og næringsliv er på full fart inn i, kan bli en like stor suksesshistorie for landet som utvikling av norsk olje- og gassindustri har vært.

I fremtiden vil de tryggeste arbeidsplassene være natur- og klimavennlige. Disse må fordeles i hele landet. Norge har de beste forutsetningene for å bygge ny, klimavennlig industri basert på ren, norsk energi. Det er likevel slik at de norske distriktene er underdimensjonert når det kommer til grunnleggende infrastruktur som strømnett og bredbånd. Denne infrastrukturen må på plass i distriktene om man skal lykkes med grønn omstilling.

Dette er nøkkelen for at norske bedrifter til lands og til vanns kan realisere en grønn omstilling som sikrer varig norsk konkurransekraft. Dersom klimadebatten kun skal handle om utstrakt vern, eller ja/nei til enkeltformer for matproduksjon så faller folk av lasset. Arbeiderpartiet kan ikke støtte opp om en politikk som svekker folk og bedrifters mulighet til utvikling og arbeid. Det vil i andre ende slå fot under folks virke og mulighet til å leve gode liv.

Arbeiderpartiet, LO og AUF mener alvor i kampen mot klimakrisa og ulikhetskrisa, og har lovet at vi skal kutte 55 prosent av klimagassutslippene nasjonalt innen 2030. Dette skal vi gjøre uten at bensin og diesel i distrikts-Norge skal få avgiftsøkninger. Vi er det eneste partiet på Stortinget med et konkret klimabudsjett, og når politiske beslutninger skal fattes er det like naturlig å synliggjøre klimamessige konsekvenser som økonomiske. I løpet av våre 100 første dager i regjering vil vi sette ned et partssammensatt utvalg som skal konkretisere hvordan Norge skal oppnå en eksportøkning på 50 prosent utenom eksport av olje og gass, slik at vi bygger norsk konkurransekraft på nye grønne næringer.

Alt henger sammen med alt, og Arbeiderpartiets klimapolitikk innrettes slik at de som sitter nederst ved bordet eller bor lengst fra sentrale strøk ikke faller av. Dersom man ikke ser klimapolitikk og politikk for å bekjempe ulikheter i sammenheng overser man folk som lever og virker, og det går til slutt utover de som har minst.