KrF vil fortsette å stille opp for jordbruket:

Respekt for bonden!

SPERREGRENSE: – Det er nok noen som ser seg tjent med et KrF under sperregrensa, men vi som er glad i norsk landbruk bør ikke være blant dem, skriver Janne Fyhn. Foto: Maria Holm Simonsen 

debatt

KrF har i alle år stilt opp for norsk jordbruk og norsk matproduksjon, enten vi har vært i eller utenfor regjering. Siden KrF kom i regjering i 2019, har landbruks- og matminister Olaug Bollestad i fellesskap med jordbruket funnet løsninger i mange viktige saker. Derfor bør KrF fortsette i regjering også etter årets valg.

KrF kom inn i regjering i januar 2019. Få måneder etterpå, i mai samme år, fikk vi til en jordbruksavtale med begge organisasjonene i jordbruket, der jordbruket fikk like stor inntektsvekst i kroner per årsverk som andre grupper. Både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag var godt fornøyd og sa at det hadde vært avgjørende for resultatet at KrF hadde kommet i regjering.

I juni 2019 inngikk staten en klimaavtale med begge organisasjonene i jordbruket. Denne sikrer fortsatt satsing på norsk matproduksjon på en klimasmart måte. I august 2019 ble Norge enig med fire land i Sør-Amerika om en frihandelsavtale. Selv om de fire er noen av verdens største storfekjøtteksportører, var resultatet null nye kvoter på storfekjøtt inn til Norge.


Nationen: Regjeringen og Frp enige om jordbruksoppgjøret

Etter forhandlinger mellom regjeringspartiene og Frp er det nå klart at tilbudet i årets jordbruksoppgjøret ikke blir endret på Stortinget, melder Nationen.


Da melkeproduksjonen måtte ned som følge av utflytting av Jarlsberg-eksporten, sørget KrF i oktober 2019 for at regjeringen stilte opp med 200 millioner til utkjøp av melkekvoter i stedet for at bøndene måtte ta hele kostnaden selv. I april 2020 ble staten og jordbruket enige om en jordbruksavtale med begge organisasjonene etter forenklede forhandlinger. I en svært krevende tid med stor usikkerhet for mye av norsk næringsliv, fikk partene til en avtale som ga forutsigbare rammebetingelser for norsk matproduksjon.

I november 2020 sa KrFs landbruks- og matminister nei til å innføre dobbel mottaksplikt på kjøtt. Det var både Bondelaget og Småbrukarlaget godt fornøyd med. Bollestad sa åpent at hun hadde lyttet til deres synspunkt om at dobbel mottaksplikt ville svekke Norturas evne til å ivareta det samfunnsoppdraget de har med å ha slakterier i alle deler av landet. Og nå i juni 2021 kom frihandelsavtalen med Storbritannia. Resultatet: Ikke en eneste ny importkvote, verken på storfekjøtt, sau/lam, eller ost. Som i Mercosur-forhandlingene viste KrF i regjering at vi både klarte å etablere viktige handelsforbindelser med andre land, og samtidig stå opp for norsk jordbruk og norsk matproduksjon.

Inntektsutvikling er sentralt både for norske bønder og for KrF. I mange år har norske bønder vært opptatt av å redusere inntektsforskjellene mellom jordbruket og lønnsmottakere, ikke bare i prosent, men i kroner og øre. Det har også KrF jobbet for. Under den rødgrønne regjeringen var inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet stabilt. Under denne regjeringen, siden 2014, har inntektsforskjellene blitt redusert med til sammen 16 000 kroner per årsverk.


Senja VGS-elever vant landsomfattende konkurranse: – Det er stort

Etter flere måneder med hardt arbeid, kunne fire VG3-elever på naturbruk grønn på Senja VGS avdeling Gibostad smykke seg med tittelen som landsvinnere av Husdyrtreff saueproduksjon.


Årets jordbruksoppgjør ble litt som finalen som aldri ble spilt. Jordbruket valgte å bryte med staten før forhandlingene kom i gang. Det er en ærlig sak å ha ulike meninger om det nøyaktige nivået på tilbudet. Men som et startpunkt for forhandlinger la staten fram et åpningstilbud med like stor inntektsvekst i kroner for jordbruket som for lønnsmottakere, 18 700 kr per årsverk. Tilbudet i år tilsvarte sluttresultatet som jordbruket var fornøyd med i 2019, nemlig kronemessig lik utvikling.

Kronelik utvikling allerede i tilbudet har bare skjedd én gang de siste 40 årene. Det mener jeg signaliserte et tydelig ønske om å få til et godt sluttresultat. Enhver økning fra tilbudet ville bidratt til å redusere inntektsforskjellene ytterligere mellom jordbruket og andre grupper. KrF var også klare til å forhandle om alle deler av jordbruksavtalen, også det som handler om struktur og investeringer. Det har også vært diskusjoner rundt hvordan inntektene i jordbruket skal beregnes, og det imøtekom regjeringen med å sette ned et utvalg som skal se på akkurat de problemstillingene.

KrF har sørget for en tydelig prioritering av distriktshensyn, små og mellomstore bruk, beiting og økt norsk produksjon av planteprodukter som korn, poteter og grønnsaker slik at vi kan bli mer selvforsynt med mat. KrF har enorm respekt for den norske bonden og for det forvalteransvaret norske bønder tar i praksis hver dag med å produsere sunn, trygg og god mat på de naturressursene vi har. Derfor vil KrF videreføre engasjementet og fortsette arbeidet for et sterkt norsk jordbruk.



For et bærekraftig jordbruk i hele landet som forvalter naturressursene ansvarlig og langsiktig. Et attraktivt jordbruk med inntektsmuligheter og der unge velger å gå inn i næringa med produksjon av trygg mat av høy kvalitet og et stadig større mangfold. Et framtidsretta jordbruk som investerer i morgendagens matproduksjon, som møter forbrukernes etterspørsel og som bidrar til å løse klimaproblemene.

Det er nok noen som ser seg tjent med et KrF under sperregrensa, men vi som er glad i norsk landbruk bør ikke være blant dem. De som ønsker et parti som er på landbrukets side og samtidig et sterkt verdiparti som løfter kristne verdier og valgfrihet for familiene, de bør stemme på KrF i år.