Den største trusselen mot lokaldemokratiet:

Politikerne overstyres

VRIDD: – Statsforvalteren har her vridd og vrengt på lover og forskrifter; formet av byråkrater for byråkraters bruk, slik at en må ha en master i jus for å skjønne bæra av dette, skriver Torbjørn Fagermo.   Foto: Silje Nilsen

debatt

Den 21.5.2021 hadde Statsforvalteren det klart, og hadde malt skriften på veggen til Målselv kommune atter en gang. En tolv siders detaljstyring av Målselv kommune i nye retningslinjer for motorferdsel i kommunen. Om det er et bestillingsverk eller annet slags verk er ikke godt å si, men et mesterverk er det ikke. Det ser heller ut som et forsøk på å skape en overdreven illusjon; om at områdene i Indre Troms det her gjelder, er uberørt villmark.

Siden bureisingene på slutten av 1700-tallet har dette vært en anerkjent allmenning for folket i dalstrøkene her. De viser til dyrearter som er innført her som et slags eksperiment for at Statsforvaltningens miljøavdeling og Statskogs SNO skal forsvare sin jobbportefølje. Å sette ut fjellrev i et område der ørna dreper et tragisk antall reinkalver hver vår også gjør fjellrevvalpene til samme lette bytte.


Skuterløyper — bygdefolket nederst på stigen:

Det motvillige Senterpartiet i Målselv


Dessuten å, i tillegg, vise til diverse hi som det finnes mer enn nok av i fylket, blir også spekulativt. Jerv og bjørn som det finnes mange flere enn skal være, gjør hvert år stor skade både på rein og bufe, noe som også er med på å avvikle landbruket vårt. Så er det fuglene snøscooterne hevdes å true, de opptrer ikke i lendet før lenge etter at scootersesongen er over. I mine øyne er dette ren svada, og reindrifta brukes som selektiv argumentasjon mot eventuell scootertrafikk. Hvorfor fungerer det stort sett helt problemfritt i Finnmark, Finland og Sverige blir da en gåte for meg. Igjen må jeg ta i bruk ord som; Vikarierende argumenter og krisemaksimering. Så kan man spørre seg hva man er vitne til, og ikke minst hva motivasjonen kan være. For her er det rom for mye spekulasjon.

Statsforvalteren har her vridd og vrengt på lover og forskrifter; formet av byråkrater for byråkraters bruk, slik at en må ha en master i jus for å skjønne bæra av dette. Jeg skjønner i hvertfall at det oser motvilje mot bruken av snøscooter i det som en gang var villmark. Det legges føringer for et regelverk får enhver som tenker seg til fjells med en snøscooter til å føle seg alt annet enn velkommen til det. Hvordan har vi havnet i en situasjon der kommunepolitikere fortviler, og peker på statlig byråkratisk detaljinnblanding i det som skulle være enkle plan- og arealsaker, og især scootersaken? Dette gjør det vanskelig å være politiker når en blir tviholdt i ørene på den måten. Et sentralt begrep i dette er kunnskapsforvaltning. Forvaltning basert på kvalifiserte fagfolk sine råd og utredninger for politikernes beslutningsgrunnlag.

Det er vel og bra, men når dette beslutningsgrunnlaget går over fra å være et råd til nærmest diktat har noe gått alvorlig feil. Når fagkunnskap sauses sammen med prokuratiske lover/forskrifter setter det politikerne i et nærmest umulig dilemma. For det er jo skjønn basert på kunnskap som skal gjelde. Men der det utøves skjønn er det alltid rom for flere alternativ. Da er det faktorer som personlige holdninger spiller inn, eller påtrykk fra diverse sterke interesseorganisjoner farger forvaltningen uten at det blir transparent.


Vil oppheve nattestenging av skuterløyper og opprette områder for frikjøring for ungdom

Etter møte med Målselv-ordfører Bengt-Magne Luneng for litt under to måneder siden, om det mange mener er et altfor strengt regelverk knyttet til skuterferdsel, har Facebook-gruppen «Motorferdsel- og nyttekjøring» kommet med en høringsuttalelse som de har sendt til kommunen.


Påvirkningen blir da en avgjørende faktor hvordan en sak kommer ut. Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at jo større trykket er, eller jo sterkere et miljø farges av et grunnsyn, kan det gi en favoriserende vinkling på et etterspurt beslutningsgrunnlag. Det henger vel sammen med politikeres streben etter å ha ryggen fri for ansvar at de benytter seg av kunnskapsforvaltningen nå de tar sine avgjørelser, for deretter å ha noe å peke på om det går galt. I denne hestehandelen vet byråkratiet å ta seg klekkelig betalt, og her i dette tilfellet svinaktig overbetalt. På kaia står handlingslammete kommunestyrer med de smuler Statsforvalteren deler ut med hard hand.

For denne saken synes virkelig å blitt en prestisjesak for Statsforvalteren med mange jern i ilden. Politikerne har da fått som fortjent, og tilbake sitter bygdefolket i en frustrerende avmakt. En av de store statsviterne i Norge, Stein Rokkan, pekte i sin tid på sentrum periferi konflikten. Der bruker han begrep som «numerisk makt», dvs. kjøttvekta, og den korporative innflytelse der som han sier «det er ressursene som rår». Her har bygdefolket begge maktbegrepene mot seg.

Det er tidligere påpekt et samrøre mellom Statsforvalteren, DNT og Statskog som tilsammen rår over ressurser ingen mindre kommune kan matche. Senest i fjor sommer da representanter for Statsforvalteren og styre i nasjonalparken bedrev hyttehopping med helikopter i den aller helligste nasjonalparkområdet med mulig rødvin og biffer i bagasjen for styremøte eller hva det var. SNO under sine oppsynsturer brukte turlagshyttene i Dærta som base. Vi har også sett hvordan Troms Turlag får VIP-behandling på sine dispensasjonssøknader for den svært så omfattende logistikken de behøver for å opprettholde det hotellignende servicenivået på sine hytter, også i selveste nasjonalparken. SNO/Statskog har i sin agenda for verneplaner og utvidelse av Øvre Dividal Nasjonalpark brukt hi- og rovdyr-registreringer for argumentasjonen mot scooterløyper.


Har fremmet 32 forslag om endringer av motorferdselloven: – Dagens regelverk virker i praksis mot sin hensikt

Fremskrittspartiet har fremmet et representantforslag om lokalt selvstyre over motorisert ferdsel i utmark. Dette for å gi kommunene og lokaldemokratiet økt myndighet og større selvstyre over motorferdsel i utmark, og redusere byråkrati.


Registreringer som er umulig å ettergå ettersom de er strengt hemmelige. Videre er reindrifta også et godt alibi for verneprosessen. Det skal ikke mye fantasi til å skjønne at det kanskje handler om innflytelse og økte oppgaver for statsadministrasjonens allerede over- eller velfylte stab. Jeg vil hardnakket hevde at dette er en skjult agenda for den nye Treriksrøysa Nasjonalpark som synes planlagt til Altevatn finansiert av norske skattebetalere som neppe har bedt om dette. Det minner så til de grader om et dårlig planlagt kupp av Olsenbanden at man ikke vet om man skal le eller gråte.

Det er så timet og tilrettelagt at det er bare for kommunene å svelge agnet rått og fort, og stort sett blir tilskuere og tilretteleggere for statlig byråkratisk overstyring. Vi ser de samme trekk i miljø- og energipolitikk forøvrig der blant annet argumentene for de såkalt «grønne strømkablene» til EU-kontinentet produseres på løpende bånd. Vi trenger at politkerne igjen blir ledestjerner for sitt folk, i stedet for å være administratorer og tjenere for embetsverket.