Om gruveplaner i Vardfjellet, Hesten og Bukkenområdet på Nord-Senja:

Lovstridige gruveprosesser og avtaler med Skaland Graphite

HEMMELIG: – Hemmeligshetskremmeriet om avtaleinngåelsene bryter med en rekke lovverk, skriver Per Henriksen. Vardfjellet til høyre i bildet.   Foto: Privat

Paradoksalt nok har sannsynligvis folk i Australia visst mer om gruveplanene enn berørte grunneiere

Per Henriksen
debatt

Senja kommune med ordfører Tom-Rune Eliseussen i spissen inngikk i juli 2020 en avtale med Skaland Graphite (SG) om leting, undersøkelser og opsjon på eiendommen Fjellheim på Bukkemoen. Statskog inngikk en tilsvarende avtale med SG i Vardfjellet og Hesten i desember samme år. Begge avtaleinngåelsene og prosessen rundt dem skjedde i all stillhet. Avtaleområdene omfatter unike og uberørte naturområder på Nord-Senja.

Eliseussen var regionleder i Statskog frem til han ble ordfører i Senja kommune i oktober 2019. Det er interessant å merke seg at litt over ett år etterpå hadde altså både Senja kommune og Statskog inngått avtaler med SG. Alt dette skjedde uten at en eneste grunneier som vil bli berørt av gruveplanene, mottok noen som helst form for informasjon om avtalene som var på gang.

Heller ikke reindriften som har sine sentrale trekkveier og oppholdsområder i og utenfor avtaleområdene mottok noen form for informasjon. Det gjorde heller ikke de andre eierne i sameiet på Bukkemoen som kommunens eiendom er en del av. Hvordan kunne det ha seg at slike avtaleprosesser kunne gå så stille for seg til tross for at saken har stor offentlig interesse?

Samme måned som Eliseussen ble ordfører i Senja kommune, kjøpte det australske gruveselskapet Mineral Commodities (MRC) opp Skaland Graphite. Målet til MRC er å levere grafitt til produksjon av elbilbatterier rettet mot det europeiske markedet. Dette må sees i sammenheng med EUs strategi for økt mineralutvinning over hele Europa for å serve elbilbatteriproduksjonen som del av det såkalte grønne skiftet.


Åpent brev til Senja kommune:

Gruvedrift — uten grunneieres samtykke


I forkant av oppkjøpet hadde Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) foretatt en studie i perioden mai til august 2018 i forlengelsen av geofysiske mineralmålinger fra helikopter i hele landsdelen i perioden 2012 til 2014. NGU, på oppdrag fra Troms fylkeskommune, foretok en rekke geofysiske bakkemålinger i Vardfjellet og Bukken og omkringliggende områder i 2018.

Ifølge Mineralloven skulle alle berørte grunneiere blitt varslet om at slike undersøkelser skulle gjøres på privat grunn. Ingen varsel ble gitt, til tross for at resultatene av denne undersøkelsen skulle bli helt sentrale i oppkjøpet av SG som kostet MRC omkring 80 millioner kroner. MRC skriver på sine nettsider at NGUs rapport fra 2019 er blitt tillagt stor vekt av selskapet med hensyn til planer om utvidelse av driften til nye områder på Senja. NGU-rapporten ble publisert knappe tre måneder før MRCs oppkjøp av SG.

Lokale fjellvandrere har fortalt at de møtte geologer fra NGU i fjellområdene i 2018. På spørsmål til NGU om de hadde gjort drivverdige funn i Bukkenområdet fikk de til svar at det hadde de ikke. NGU rapporten, publisert et knapt år senere, beskriver derimot funnene som de største i Norge og i Skandinavia. Hva denne underkommuniseringen av funnene kom av, kan man bare spekulere i.

Avtalen mellom Senja kommune og SG var oppe som sak i formannskapet 28. april 2020, og da var saken unntatt offentlighet. Det har den vært frem til i dag. Ifølge Facebooksiden til Senja Ap hadde flere av formannskapets Ap-medlemmer ti måneder tidligere vært på en omvisning på SG med daværende SG-direktør og Ap-politiker Trond Abelsen som vertskap. Her ser man en tydelig forbindelse mellom SG og formannskapet som sannsynligvis hadde betydning for behandlingen av avtalen i april i fjor.

Senja kommunestyre har ikke hatt saken oppe til behandling etter formannskapsmøtet til tross for at saken har stor offentlig interesse. Vi snakker om uberørte naturområder på Nord-Senja med stor betydning for folk som bor der. Kommunens eiendom Fjellheim omfatter bare en del av området hvor NGU har påvist grafittforekomster. Resten av fjellet Bukken og Litjekollen ligger på privat grunn. MRC omtaler hele Bukkenområdet, det såkalte Bukken Graphite Prospect, som interessant for sine utvidelsesplaner.

Senja kommune eier eiendommen på Fjellheim i et sameie med to andre eiendommer. Det ligger juridiske forpliktelser i sameiet knyttet til blant annet jakt, fangst, fiske, fornødne veier og beiterett i utmark. Før avtaleinngåelsen mellom kommunen og SG, skulle det ha foreligget et flertallsvedtak i sameiet om at man ga sin tilslutning til avtaleprosessen og avtalen. Heller ikke dette ble gjort, som er et brudd på sameieloven. Sameiet ble tvert imot ikke informert om noe som helst.


Svarer på kritikk om gruvedrift: – Vi ønsker et godt samarbeid

Etter at Folkebladet publiserte et åpent brev sendt til Senja kommune, der Skaland Graphite kritiseres for måten de planlegger en mulig oppstart av gruvedrift i Bukken og omkringliggende områder på Nord-Senja, ønsket daglig leder i selskapet å kommentere dette.


Den australske avisen The West Australian skrev 19. januar 2021 om avtalene i Vardfjellet og i Bukkenområdet, og hvordan de henger sammen med MRCs ekspansive gruveplaner på Senja. Paradoksalt nok har sannsynligvis folk i Australia visst mer om gruveplanene enn berørte grunneiere, næringer og lokalbefolkningen for øvrig i området. Det er både kritikkverdig og høyst betenkelig i en så viktig sak.

Daglig leder i SG, Ole Martin Otterlei, uttalte i Folkebladet den 12. juni at han vil samarbeide med grunneiere, og peker på at det tross alt bare er snakk om en tunnel og noe gråstein som skal tas ut. Det er mildt sagt en grov forenkling å fremstille gruvedrift på denne måten. Hadde fremstillingen hatt noen rot i virkeligheten hadde ikke SG hatt behov for å dumpe 40.000 tonn avgangsmasser i sjødeponi i Bergsfjorden slik de gjør i dag.

I tillegg kreves veiutbygginger i utmark, havnetilrettelegging for transport, deponier og annen infrastruktur. Otterleis forenkling av moderne gruvedrift er et forsøk på å forlede grunneiere og lokalbefolkningen til å tro at det ikke er snakk om store inngrep. Tvert imot er det en kjent taktikk at gruveselskaper fremstiller sine planer så minimalistisk som mulig for å lokke folk til å inngå avtaler med dem. Virkeligheten er at grunneiere ikke kan vite hva de takker ja til på sin egen eiendom med en slik glansbildefremstilling av gruveplanene.

Allerede på 90-tallet startet lureriet av eiendommer med grafitt fra grunneierne på Senja. En god samrøre av politikere i Senja-kommunene, tidligere utmarkskommisjonen, NGU og kommersialiserte grafittinteresserte parter, har klart å frarøve grunneiere for eiendommer med grafitt for sannsynligvis milliarder av kroner! Nå prøver de å lure seg inn bakveien for å få grafitten ut av resten av de private eiendommene.

Vardfjellet og Bukkenområdet er viktige både for oppholds- og trekkveier for elg og rein, her jaktes det etter elg og rype, her går folk på tur, her er et laksevassdrag som vil bli berørt, og alle ønsker å verne om sine drikkevannskilder. I tillegg kommer både luft-, støy- og vannforurensning inn i det store bildet. Mineralloven slår også fast at forvaltning og bruk av mineralressursene skal ivareta hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv. Det er både Statskog og kommunen forpliktet på.

Hemmeligshetskremmeriet om avtaleinngåelsene bryter med en rekke lovverk. Ordfører og rådmann i Senja kommune er blitt invitert til åpent grunneiermøte på Lysnes, men har til dags dato ikke gitt lyd fra seg. Innbyggere i kommunen har krav på å bli hørt i viktige saker som gjelder dem, og i denne saken lyser alle varsellamper blodrødt.