SDCA-avtalen mellom Norge og USA:

Bryter ikke grunnloven

BÆREBJELKE: – NATO-medlemskapet utgjør bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Parallelt søker Norge et så konstruktivt og godt forhold til Russland som mulig, skriver Frank Bakke-Jensen.  Foto: Vidar Ruud, NTB

debatt

Flere har vært bekymret for om SDCA-avtalen med USA bryter Grunnloven. Det trenger de ikke å være.

SDCA er viktig for Norge, for norsk sikkerhet og for norske interesser. USA er vår viktigste allierte, og avtalen inneholder et bredt spekter av regler som legger bedre til rette for den praktiske gjennomføringen av amerikansk militær aktivitet i Norge.

At amerikanske styrker ikke er underlagt norsk kommandomyndighet bryter ikke med Grunnloven. Det er ingen allierte styrker i Norge, enten det er britiske, nederlandske eller amerikanske, som er underlagt norsk kommandomyndighet. Selv om allierte styrker ikke er underlagt norsk kommandomyndighet er det Norge som suveren stat som har kontroll med og myndighet til å beslutte amerikansk og annen alliert militær aktivitet inn og ut fra norsk territorium i fredstid.

Vi følger egne nasjonale retningslinjer for utenlandsk militær aktivitet ut fra norsk territorium, som blant annet begrenser hvilke typer flyvinger og seilinger som kan gjøres av allierte ut fra Norge. Selv i en krisesituasjon er det norske myndigheter som regulerer denne typen aktivitet med utgangspunkt i norsk jord. Når det gjelder internasjonalt farvann og luftrom, er det naturligvis internasjonale regler som gjelder.

SDCA-avtalen regulerer ikke kommandomyndighet, men er en ramme for praktisk videreutvikling av forsvarssamarbeid. Den regulerer mange ulike forhold, både de omforente områdene amerikanerne kan bygge infrastruktur på, men også inn- og utreise, jurisdiksjon og utvidelse av skatte- og avgiftsfritak. At vi har en åpen og omforent avtale om disse forholdene, mener jeg er en styrke ikke bare for det bilaterale forholdet, men også for forholdet til vår nabo i øst.

Norsk NATO-medlemskap og det tette forsvarssamarbeidet med USA er velkjent for Russland og del av de lange linjene i norsk sikkerhetspolitikk. Avtalen endrer ikke norsk basepolitikk eller norske anløpsregler. Atomvåpen skal fortsatt ikke lagres på norsk jord i fredstid.

Norge har siden vi trådte inn i NATO i 1949 ført en tosporstilnærming til Russland. NATO-medlemskapet utgjør bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Parallelt søker Norge et så konstruktivt og godt forhold til Russland som mulig. NATO-medlemskapet og et tett og forpliktende transatlantisk samarbeid er viktige forutsetninger for at vi skal kunne opptre med fasthet og forutsigbarhet til tross for at vi er nabo med en militær stormakt.

SDCA-avtalen skal behandles i Stortinget. Forslag om samtykke til inngåelse av avtalen og til nødvendige lovendringer vil bli sendt ut på alminnelig høring med tre måneders høringsfrist, og samtykkeproposisjonen og lovproposisjonen vil bli behandlet i åpent storting. I samtykkeproposisjonen og lovproposisjonen vil de juridiske og sikkerhetspolitiske vurderingene som er gjort av avtalen i regjeringen legges frem for diskusjon.

Hele avtalen ligger også åpent ute på våre nettsider. Alt ligger altså til rette for at de som ønsker det kan sette seg grundig inn i avtalens innhold og de vurderingene som er gjort.