Verdens klimagassutslipp er høyere nå enn før pandemien:

Å leve på en drøm

SYMBOLHANDLINGER: – Om vi skulle stenge igjen oljekranene i morgen, er det da noen som tror at det globalt sett ville merkes, bortsett fra at dette er symbolhandlinger og vil selvsagt også påvirke vår egen og våre barn og barnebarns framtidige økonomiske velferd? spør Sten Nilssen.   Foto: Øyvind Hagen

Vi lever ikke i en boble.

Sten Nilssen
debatt
Rasjoneringen for kjøp av bil i Norge ble opphevet i høsten 1960. Hele landets bilpark talte da ca. 200.000 biler. Antallet økte raskt og fordoblet seg på bare tre år. I dag er det ca. tre millioner personbiler i landet.

Jeg var 13 år den gangen og selvsagt for ung til å kjøre bil, men drømmen om bil var allerede tent og vokste i takt med at det raskt kom flere og flere biler til bygda. Det skulle imidlertid ta en god del år før økonomien tillot min første bruktbil (Folkevognbobla, «drømmebilen» kostet 14.150 kroner høsten 1960).

Nesten 60 år senere gikk en av de siste reisene jeg gjorde for min arbeidsgiver til Egypt. Etter å ha gjort unna møtene i Kairo gikk turen videre til Alexandria — med bil. En strekning på 220 kilometer. Veien ut av Kairo har fire kjørefelt i hver retning, men det var seks biler i bredden, skjerm mot skjerm.


Hardt press når klimasamtalene gjenopptas

Klimaforhandlingene gjenopptas i Bonn etter et opphold på halvannet år på grunn av pandemien. Det er mye å ta igjen, ifølge norsk klimadiplomat.


Ettersom trafikken i lange perioder sto omtrent stille ble det god tid til å studere trafikkbilde rundt. At bilparken i hovedsak var gammel og forurensende var ingen overraskelse, med det som gjorde inntrykk var at det kunne være opp til ti personer i hver personbil, hvorav to satt i bagasjerommet. De fleste var unge mennesker. Jeg tror at disse menneskene bar på den samme drømmen som jeg hadde på 60-tallet, å kunne eie egen bil. Kairo har ca. 9,5 millioner innbyggere, og dersom unge mennesker i verdens storbyer bærer på den samme drømmen, så forblir andres drøm om redusert biltrafikk, nettopp bare en drøm.

For en del år siden deltok jeg på en kullkonferanse, hvor en av foredragsholderne var fra India. Han var klar i sitt budskap og sa blant annet noe sånt som: «Nå har dere fra den vestlige verden brukt opp det meste av verdens resurser for å skaffe dere rikdom, og i tillegg fylt atmosfæren med klimagasser. Det er ikke urimelig å forlange at dere også tar de største kostnadene med å redusere klimaproblemet».

Og videre: «Nå er det vår tur til å bringe vårt folk ut av fattigdommen. I India er det mellom 300 og 400 millioner mennesker som fremdeles ikke har elektrisitet. Det vil vi gjøre noe med. Vi kommer til å legge beslag på alt det kullet vi har behov for, til å drifte våre kraftverk».



Det er nok å se til den folkevandringen som er i gang, hvor titusener av mennesker hvert år legger ut på vandring for et bedre liv i den rike vesten, så skjønner en at den indiske foredragsholderen hadde rett.

Selv om India i dag også satser på fornybar kraft, bygges det kullkraft i stor stil. Videre bygger Kina kullkraftverk i et tempo vi knapt har sett maken til. I tillegg kommer alle de andre folkerike statene, som USA, Russland, EU, Indonesia, Brasil osv. Verdens klimagassutslipp er høyere nå enn før pandemien.

Norge produserer ca. to prosent av verdens råolje, og den er synkende. Om vi skulle stenge igjen oljekranene i morgen, er det da noen som tror at det globalt sett ville merkes, bortsett fra at dette er symbolhandlinger og vil selvsagt også påvirke vår egen og våre barn og barnebarns framtidige økonomiske velferd? De tre største oljeprodusenten i verden; Saudi Arabia, Russland og USA, ville ikke ha et sekunds vanskelighet med å fylle de fatene som Norge måtte la stå tomme. Min påstand er at det ikke er tilbudet, men etterspørselen som styrer oljeproduksjonen. Jeg kan heller ikke huske at jeg så en eneste elbil på veien ut av Kairo.

Jeg er selvsagt fullt klar over og også enig i at vi i Norge skal gjøre vårt for å oppnå klimamålene, men jeg savner en noe mer edruelighet i klimadebatten. Vårt innenlandske bidrag blir, uansett hvordan vi vrir og vender på det, globalt sett svært beskjedent, ettersom våre utslipp bare utgjør 0,12 prosent av de globale utslippene (SSB). Debatten i dag bærer preg av at bare vi i Norge stopper å bygge veier, nekter all bilkjøring med bensin og diesel som drivstoff, eller stopper all oljeproduksjon, så blir det globale klimamålet nådd. Vi lever ikke i en boble.


Biden høyner klimamål for å utfordre verden til å heve ambisjonsnivået

President Joe Biden håper hans nye klimamål vil få verden til å øke ambisjonsnivået i klimakampen.


Jeg tror at i tillegg til de innenlandske reduksjonene i utslippene, så må de rike landene bidra med store kvotekjøp, fra land hvor det virkelig monner. Å tro at fattige land skal være i stand til å gjennomføre store klimakutt, samtidig som de skal bringe sitt eget folk ut av fattigdommen, er ikke forenlig med 1,5 eller tograders-målet. Dette er hjelp til selvhjelp.