Takk til Jasmin, og lykke til videre!

HYLLEST: Jasmin Agovic-Nordaas og Kay Erling Ludvigsen.   Foto: Maria Holm Simonsen

debatt

Det å tørre å si fra når ingen andre gjør det, krever selvtillit, mot og integritet. Tre kvaliteter Jasmin Agovic-Nordaas definitivt har. Flere ganger har han tatt ordet, som eneste debattant, i vanskelige saker. Dessverre for både han og innbyggerne i Senja kommune har han litt for ofte blitt møtt med skuldertrekk, kjeft eller utfrysning av sine kolleger i kommunestyret.

For man skal ikke gå imot flertallet. Man skal ikke fortelle maktpersoner at de tar feil — selv når det viser seg at det er nettopp det de gjør. Jasmin har trått på mange tær i sin politiske karriere i Lenvik og Senja kommune. Han trådte på tær få andre turte å trå på. Og han fikk svi for det. Det å vise total ignoranse for både jantelov, bygdedyr, makteliter og lokale uskrevene regler har blitt Jasmins varemerke. Han har utelukkende tatt stilling til «rett» eller «galt». Han har ikke vært opptatt av å blidgjøre rådmenn, mektige ordførere eller mektige grupper i lokalsamfunnet. Han har ikke brydd seg en døyt om å bli en del av «det gode selskap». Han har kun forholdt seg til sitt eget moralske kompass.


Flytter og takker for seg i Senja-politikken:

– Det som skjedde har satt sine spor for alltid

Jasmin Agovic Nordaas (45) og kona flytter sørover. Hovedsaklig er årsaken at kona har fått seg ny jobb, men han benekter samtidig ikke at bråket i kommunestyret i fjor er en medvirkende faktor.


Det betyr ikke at Jasmin alltid har vært feilfri. Men de gangene jeg har opplevd at han har gjort feil, så har han alltid beklaget og stått for det. Han er utrolig lite selvhøytidelig, har en enorm selvironi og en omtanke for andre som jeg misunner han. Han er rett og slett hel ved. Nå skal Jasmin flytte fra Senja kommune. Måten han har blitt behandlet på i det politiske miljøet er ikke hele grunnen til det, men den er definitivt en del av bildet. For det er ikke enkelt å være den som alltid må ta disse kampene, og alltid være den som må stå i stormen. De fleste andre velger å lukke øynene og gjemme ansiktet bak ipaden når de mektigste samler seg om å knekke urokråka fra Sarajevo.

Vi så det best da Jasmin Agovic-Nordaas, som eneste kommunestyrerepresentant, tok ordet under etterlønnssaken til de tidligere ordførerne i Lenvik og Torsken. Han hadde satt seg inn i saken, og advarte kommunestyret om at dette var feil. Ingen lyttet, og noen måneder senere var Senja kommune satt på norgeskartet fordi Geir-Inge Sivertsen måtte trekke seg som fiskeriminister på grunn av kommunestyrets feil.


Politikerne renset luften: – Det var et bra møte

I gruppeledermøtet mandag fikk politikerne i Senja kommune renset luften. Nå håper de å kunne se fremover.


Men hvem fikk skylda? Ikke Sivertsen. Ikke kommunestyret. Neida, det var selvsagt Jasmin som fikk skylda. Lensmann Arnold Nilsen sto i front for en vendetta vi sjeldent har sett maken til. Mobbingen fra Nilsen høstet applaus fra kommunestyret, og min gode venn Jasmin måtte sitte der alene og kjenne på bygdedyrets vrede. I samme periode delte kommunestyrerepresentant og Høyre-politiker, Louis Edvartsen, en emoji på Facebook med Jasmin sitt navn over et bilde av avføring.

Den kollektive mobbingen av Jasmin Agovic-Nordaas er en skam for oss som bor her. Ikke nok med at han i mange år jevnlig har fått rasistiske trusler og meldinger fra lokale «tastatur-krigere», men han har altså også opplevd at hele det politiske kollegiet (med noen unntak) vendte seg mot han. Jeg har selv sett meg nødt til å slette innlegg på min egen Facebook-side fordi kommentarfelt har endt opp med å bli en ren og skjær mobbetråd rettet mot Jasmin. Jeg er rystet over at voksne folk er villige til å gå så langt i sin usaklighet mot en enkeltperson.


Renate tar over plassen til Jasmin

Renate Leiknes tar fast plass i Senja kommunestyre.


For min del har Jasmin betydd svært mye, både politisk og personlig. Han er en av få jeg kan snakke med absolutt alt om. Jeg kan fortelle Jasmin mine dypeste hemmeligheter, og jeg vet at disse hemmelighetene er trygge hos han. Han er en lojal venn. En som stiller opp når jeg har trengt han. En som tørr å utfordre meg når jeg tar feil, men har vanskelig for å innse det selv. Derfor har jeg forsøkt å være en like god venn tilbake. Jeg håper at jeg har klart det.

Han er rett og slett en fyr man blir glad i. Når man blir kjent med Jasmin skjønner man at imaget hans som politiker bare er én del av hans personlighet. Han er ingen paragrafrytter, som enkelte har forsøkt å male han som. Han har derimot en unik evne til å se det positive i ting, og jeg vet at smilet og latteren til enhver tid ligger på lur. Han er en utrolig lett person å være sammen med. En du alltid føler deg vel med. Sånn opplever jeg han.

Jeg ønsker Jasmin alt godt i Larvik, og håper inderlig at han blir møtt med den respekten han fortjener i sin nye kommune. Det er et tap for oss alle i Senja kommune at Jasmin flytter. Vi trenger sånne som han. Folk som tørr å tale når ingen andre tørr. Folk med sterk rettferdighetssans og mot. Man trenger ikke alltid å være enig med sånne som Jasmin, men man bør alltid behandle sånne som en ressurs — og ikke en fiende. Dessverre har det politiske miljøet i Senja feilet i dette tilfellet. Vi kan bare håpe at vi har lært.