Kuttforslag innen helse i Senja kommune:

«Nærledelse, medaljens bakside og viktigheten av godt fagmiljø»

POSITIVT: - Vi får ofte positive tilbakemeldinger og varme gode ord for den jobben vi gjør. Gjerne en hilsen fra pårørende i form av en påskjønnelse og et kort med hjertevarmende ord. Dette betyr mye, skriver ansatte ved plan 2 ved Finnsnes sykehjem (bildet).   Foto: Rune Renè Kristiansen

Oppgavene kan fordeles mer og sykehjemmene kan få litt mer nærledelse

debatt

Det er så fint å jobbe med eldre, og vi er så heldig å ha et så godt arbeidsmiljø på vår arbeidsplass. Det er så fint å ha så stort faglig fokus som vi har nå, og det er så fint å ha en engasjert og faglig dyktig virksomhetsleder, avdelingsleder, sykepleier 1 (fagkoordinator) og ansatte ute i avdelingene.

Det å ha disse så nære, ofte spontane samtalene og faglige diskusjonene når vi ser det er rom for det, har stor betydning for både pasienter og fagmiljøet. Det er viktig å ta opp problemstillinger og utfordringer vi står i. Det er så fint at det ikke er så langt til avdelingsleders og virksomhetsleders kontor, hvor døren ofte er åpen for oss ansatte. Det er så fint at vi har nærledelse, og at man blir lyttet til og blir sett.

Det å kunne ta opp ting når man møtes, uten å måtte booke tid eller ta alt pr telefon er godt for oss ansatte. Det å ha en virksomhetsleder som kjenner ansatte, kjenner bygget, en virksomhetsleder som er til stede — gjør det også lettere og diskutere problemstillinger utfordringer og hva som fungerer godt. Virksomhetsleder er også brannvernleder på bygget, og skal ha høyt fokus på dette i samarbeid med brannansvarlig i avdelingen. Også verneombud har tett samarbeid med virksomhetsleder, og ser utfordringer med kun èn virksomhetsleder.

Vår arbeidshverdag innebærer mange varierte oppgaver. Den tiden vi har til rådighet å sitte, er ofte når vi sitter sammen med pasienter og utøver miljøtiltak. Miljøtiltak er en av de viktigste gjøremål i hverdagen vår. Vi skal trygge pasienten slik at uro ikke trigges. De skal oppleve god omsorg og føle seg ivaretatt. Vi skal se personen bak sykdommen og hver enkelt skal føle seg sett.

Vårt mål er å gi dem en god og meningsfull hverdag. Kanskje er det en god håndmassasje til rolig avslappende musikk som er det som fungerer best akkurat da. Kanskje er det en tur ut i kulden, bare for å kjenne luften i ansiktet når de vil hjem til sine — for så å snu igjen fordi det ble kaldt. Da er det igjen hånden og tryggingen i sofakroken som blir viktig — ofte med en varm kopp kakao og en skive med brunost. Dette gir rom for en god samtale.

Vi får ofte positive tilbakemeldinger og varme gode ord for den jobben vi gjør. Gjerne en hilsen fra pårørende i form av en påskjønnelse og et kort med hjertevarmende ord. Dette betyr mye. Veldig mye. Vi er jo så utrolig glad i våre pasienter, og den omsorgen vi gir er gitt fra hjertet. Vi trives så godt på vår arbeidsplass og vi har det så fint på jobb, men medaljen har også sin bakside. Vi står i mange tunge og tøffe situasjoner. Vi møter av og til pårørende som har det svært vanskelig, og noen ganger går også dette utover oss.

Vi må ta faglige vurderinger som kanskje pårørende ikke alltid er enig i. Vi har lovverk vi må forholde oss til, også når det gjelder det etiske og lindrende behandling. Mye av jobben vi gjør er å lindre. Lindre, gi god omsorg og pleie i livets sluttfase. I disse vanskelige situasjonene er det viktig å ha en avdelingsleder som er tilgjengelig for diskusjon, veiledning og råd. Noen ganger er det virksomhetsleder som må være med i samtale og ha oppfølging av de mest krevende situasjonene. Nærledelse er her igjen viktig, da det til syvende og sist er deres ansvar. Som verneombud er man også bekymret for å miste den viktige nærheten til virksomhetsleder da man kan stå i en del utfordringer med personalkonflikter, HMS-arbeid og øvrige utfordringer innen verneområdet.

Hvis virksomhetsleder må delegere flere oppgaver til avdelingsleder, får sykepleiere og vernepleiere flere administrative oppgaver. Dette vil forplante seg utover i avdelingene og igjen forplante seg til pasientene, da vi allerede er helt nede på lavest mulig grunnbemanning. Hver enkelt pasient har sine ulike behov, og med skjermede enheter for demente har man ekstra uro, og mange trenger en ekstra trygghet og en til en-kontakt. Dette blir vanskelig om man pålegges flere oppgaver, fordi ledelsesressursene blir mer presset enn hva det er pr i dag. Flere oppgaver fordelt til de ansatte vil igjen gå på bekostning av pasientrettet tid. Dette ønsker vi ikke, da vi allerede har mange oppgaver som skal gjennomføres på hver vakt.

Det å ha døgndrift, 365 dager i året, er krevende. Kanskje føler man i ulike sammenhenger at utenforstående ikke alltid forstår dette eller klarer å sette seg inn i vår hverdag, for eksempel politikere, administrasjon, øvrige ansatte og kommunens ledelse. Selv om vi er det rammeområde som har mest utgifter og er størst, så er det naturlig at her brukes mest penger. Alt kan ikke måles i penger, men noen endringer må gjøres. Det vil alltid være potensiale for å bespare noe, men da må besparelsen være på rett plass. Ikke for enhver pris, og enhver besparelse for at tallene skal se fine ut. For oss ansatte er det viktig med nærledelse og å ha en leder som er til stede og ikke minst er godt synlig og tilgjengelig.

Slik forslaget om organisasjonskart foreligger nå er avdelingsledere bevart. Det er bra, og vi ser viktigheten med akkurat dette. Slik forslaget foreligger er det bekymringsfullt at det kun skal være èn virksomhetsleder for alle sykehjemmene. Kun en som skal serve så mange ulike bygg og ha så mange sykehjem å drifte. I Senja kommune er det store avstander og mange ansatte å ivareta. Avdelingsleder skal ha den daglige driften på avdelingene, men rollen som virksomhetsleder er viktig.

Det er viktig at virksomhetsleder også har nærledelse, er til stede, er synlig, og kjent for alle ansatte. En som har innsyn i vår hverdag på sykehjemmet. En som kjenner oss og som ansatte kjenner. Det vil da være lettere å forholde seg til virksomhetsleder og kunne ta opp ting. Det er godt når virksomhetsleder også deltar på personalmøter og bogruppemøter sammen med avdelingsleder og ansatte. Det å ha en virksomhetsleder som vi ser i gangene, som hilser, gir ros og kjenner oss, er viktig for oss. Sykehjemmene har forskjellige arbeidsmetoder, rutiner, bygningsmessige utfordringer, problemstillinger og utfordringer og lignende, som det er fint å diskutere og ta opp på virksomhetsledernivå. Det er da spesielt viktig for avdelingsleder og oss ansatte å ha virksomhetsleder nært.

Ved døgndrift kontinuerlig hele året er det krevende å holde vaktliste oppdatert til enhver tid. Det skal være forsvarlig drift hver dag, man skal ha nok faglærte på jobb og en forsvarlig bemanning — hele året. Dette er avdelingsleders ansvar. Sykepleier 1 har også en viktig rolle for å ivareta dette og for å avlaste avdelingsleders oppgaver. Når disse ikke er til stede på jobb og ved plutselig fravær, faller denne oppgaven på de som er på jobb den aktuelle vakta. Det er ofte tidskrevende å leie inn vikarer ved sykdom, man må påse at det blir forsvarlig og at man unngår overtid. Sykepleier 1 har i tillegg en viktig rolle innen faglige oppdateringer av ansatte, gjennomføre internundervisning og individuell opplæring av hver enkelt ansatt.

Det stilles store lovmessige krav til faglig forsvarlighet innen drift av sykehjem og kvaliteten generelt innen eldreomsorgen. Dette må vi til enhver tid ha fokus på, koordinere og organisere opplæring. Faglige møter og diskusjoner er også viktig.

Det er ikke bare innenfor helse og omsorg og sykehjemsdrift at det må vurderes i forhold til antall virksomhetsledere. Innen noen av de andre fagfeltene trenger vi kanskje ikke virksomhetsledere i hver en bygd. Reduksjon av virksomhetsledere på sykehjemsdrifta må vi godta, men at kun èn skal serve så mange er ikke forsvarlig drift i en så stor kommune. Med så lange avstander mellom sykehjemmene.

Vi håper at dette kan vurderes på fordelingen, og at det endres på antall virksomhetsledere innen sykehjem. Kanskje kan en virksomhetsleder for sykehjem fastland og en virksomhetsleder for sykehjem øya Senja være løsningen. Oppgavene kan fordeles mer og sykehjemmene kan få litt mer nærledelse enn hva dagens forslag tilsier.

Av vara verneombud og helsefagarbeider Hilde P. Skog, sykepleier Lisa-Marie Larsen, assistent Sandra H. Hansen, sykepleier 1 Renate Cecilie Leiknes, psykiatrisk sykepleier Aud Irene Elverland, helsefagarbeider Anette A. Andreassen, helsefagarbeider Monica Mikalsen, hjelpepleier Lill-Tove Pettersen, helsefagarbeider og tillitsvalgt Veronica Tøllefsen, helsefagarbeider Jill Maria Bjørback, verneombud og sykepleier Susann Bøe Karlsen, helsefagarbeider Ingun Knoph, assistent Benedicte Jenssen, hjelpepleier Liss Sandvoll, sykepleier Kristin Martinsen, helsefagarbeider Linn Evy Allmenning, assistent Sunniva Rochmann, hjelpepleier Bjørgun Johanne Rørslett Sørensen og vernepleier Ida Vedestig.