Kvikkleire i Målselv:

Stort ansvar for kommunen og utbyggere

Kronikk

KARTLAGT: - Leirbekkmoen (bildet) er det stedet som er best ivaretatt når det gjelder undersøkelser, ved boreprøver og synfaring. Her er boret mange hull og funnet store mengder kvikkleire, skriver Stein Skogstad.   Foto: Stein Wilhelmsen

Vi står foran et stort og kostbart arbeid

Stein Skogstad, Olsborg
debatt

Ut fra skredet i Ask i Gjerdrum, ønsker jeg å komme med noen fakta og betraktninger angående problematikken rundt skredfare i marine avsetninger, og da spesielt i Målselv.

For ca 8.000-9.000 år siden begynte nedsmeltingen av den enorme iskappen som lå over Skandinavia. I kvartærgeologisk (de siste 2,5 millioner år) sammenheng, har vi hatt en rekke istider som har utformet topografien landet vårt har, med dype fjorder, tinder, elvedaler mm. Iskappen over Skandinavia var under siste istid på det tykkeste tre km, noe mindre ute ved kysten. Landet ble tynget ned og var flere steder under havets nivå.

Ved nedsmeltingen som tok flere tusen år, trakk isen seg tilbake og havet strømmet inn der det var gravd ut fjorder og daler av isen. Is er et plastisk materiale som i skråninger beveger seg sakte nedover. Store steiner fastfrosset under isen, skurer som et grovt sandpair og eroderer derved hardt fjell. Der havet strømmet inn ble det dannet dype fjorder som i dag kan sees som daler fra kyst til langt inn i landet.

Artikkelforfatter Stein Skogstad.  Foto: Jan-Erik Bergstad

I Målselv dannet dette en dyp fjord som strakte seg øst for Øverbygd og langt inn i Kirkesdalen. I Bardu var det fjord helt opp til Sørdalen. Vannet sto da ca 80-90 m over dagens havnivå. Dette kan tydelig sees på kart fra NGU der marin grense vises tydelig. Mens isen trakk seg tilbake og havet strømmet innover, fraktet breelver med seg enorme mengder løsmasse (store blokker, elvesand, silt og bittesmå leirpartikler). Alt dette ble avsatt i dalen. Landet hevet seg etterhvert til dagens nivå etter at iskappen forsvant.

Disse fineste partilkelene, leire, ligger i dag for det meste under elvesand og grovere morenemasser, noen plasser helt oppe i dagen. Det øverste laget der leira er, er som regel hardt, en hard skorpe. Leire består av små flak som kortene i en kortstokk. Saltet i havet sørget for å binde disse partiklene sammen og gjøre den fast. Dette kaller vi for marin leire, og nestene all leire i Norge er slik.

Etter tusener av år med regn og tilsig av ferskvann er mye av saltet vasket bort. Da blir leira kvikk. Den har mistet sin stabilitet og kollapser til en flytende masse ved trykk, vibrasjoner og elveerosjon. I ravineterreng (der bekker og små elver har gravd seg gjennom leirmassene og dannet et bølgende landskap) finner vi de mest utsatte områder for skred. Dette pga. høydeforskjeller i leiravsetninger som gjør at tyngdekrafta påvirker skredpotensialet. I flatt terreng er det liten sjanse for skred. Dette er det som gjør Leirbekkmoen og områder i nærheten til et spesielt utsatt område.

«Målselva den sølvblanke elv». I flomperioder om våren skifter elva farge til grått. Dette beviser tydelig hvordan den på sin ferd, spesielt i yttesvinger, eroderer og frakter med seg leirpartikler. Dette sølvblanke skulle jo være noe vakkert, men gir tydelig indikasjon på elvedalens farer.

Nybyggerne som inntok Målselvdalen utnyttet dalbunnen og ravineterrenget til bosetting fordi denne jordarten gav stor grad av fruktbarhet. Dette også ellers i Norge. De visste ikke på den tiden hvilke farer som lurte under grunnen. I dag ligger mye av bebyggelsen i disse områdene, bebygd av etterkommere. Og det bygges fortsatt på leirgrunn.

Hva kan så utløse leirskred? Ved å gå inn på Youtube og se filmen fra leirskredet i Rissa i 1978, vil man se at små endringer i landskap kan føre til skred av betydelig omfang. Ved leirskredet mellom Storsteinnes og Vollan ved Bergneset i 1989, der to omkom, var maskiner i gang med omlegging av E6, og det var årsaken til skredet.


Mener sikring mot leirskred bare i Leirbekken ikke er nok

– NVE må også sikre Fiskebekken på samme tid

Bengt Aspmo (59) er fornøyd med at Leirbekken skal sikres mot framtidige leirskred. Men han etterlyser samtidig sikring langs kanten av Målselva og av Fiskebekken som renner ut i Målselva bare et langt steinkast unna huset der han og kona Reidun bor.


Det er påpekt at trykk, vibrasjoner og erosjon kan utløse leirskred. I et spørsmål til en representant fra NVE i Nye Troms 05.01.21, ble det på forspørsel om klimaendringer kunne ha noe innvirkning på leirskred, tilbakevist som eneste årsak. Når vi samtidig vet at økt nedbør sammen med andre faktorer nevnt, mener jeg at klimaet må tas med i vurderingen om økt fare. Det er ikke alltid slik at en faktor spiller hovedrollen, men at flere utløsende faktorer ofte spiller på lag. Klimaendringene kan være dråpen som får begeret til å flyte over.

Ved to steinbrudd rett sør for Buktamoen er det foretatt synfaring av NVE og boring etter at ca. 45 meter av elvekanten raste ut for ca ett år siden. Det ble ikke funnet risikofullt. Området ellers er mangelfullt i forhold til undersøkelser. Ved sprengning i bruddet etableres det rystelser som forplanter seg. Beboere på Elvenes har opplevd rystelser i grunnen ved sprengning. Området her trenger ytterligere undersøkelser. Fossmoen, der Forsvaret har drevet øvelse med tunge stridsvogner i lang tid, er avmerket på kart som kvikkleire. Kan disse rystelser utløse skred i framtida?

Kartlegging: Leirbekkmoen er det stedet som er best ivaretatt når det gjelder undersøkelser, ved boreprøver og synfaring. Her er boret mange hull og funnet store mengder kvikkleire. Siden 2004 har det vært gjort undersøkelser i Målselv. Ut fra NVE «kvikkleireskred» kan man lese om disse undersøkelser med kartmateriale og funn. De fleste undersøkelser viser en del usikkerhet og manglende data. Dette er urovekkende når vi vet hvor farlig dette er.

Områdene vest for elva fra Haraldvollen og oppover mot Målselvfossen og videre mot Elverum er noe undersøkt, og resultatene viser kvikkleire. Undersøkelser videre oppover dalen finner jeg ikke data på. NVE opplyser at det kan finnes kvikkleire utenfor de kartlagte områder da undersøkelsene er mangelfulle. I plan- og byggesaker kreves det grunnundersøkelser for å avdekke mulige kvikkleireforekomster også utenfor de kartlagte sonene. Dette under marin grense. NGU har foretatt løsmassekartlegging og NGI har stått for kartlegging av kvikkleiresoner. NVE i samarbeid med NGI har utarbeidet en ROS-analyse, risiko og sårbarhetsanalyse, der man viser til faregrad og skadepotensialet. Alt dette er vel og bra, men siden det mangler betydelig kartlegging, står vi foran et stort og kostbart arbeid for å gi innbyggere den nødvendige sikkerhet.

Det påviler kommune og utbygger et stort ansvar under utbygging i leirområder. Kommunen skal være sikker på at krav til tilfredstillende trygghet ivaretas og at dette gjelder både innefor og utenfor kartlagte kvikkleiresoner og utbygger skal følge disse krav. Mer om dette finnes på NVE sine sider. Så kan man da spørre i hvilken grad dette følges opp. Gis det tilbakemeldinger fra utbygger til kommunen — og følger kommunen dette opp?


Jordskred få meter fra E6: – Noen må gjøre noe

Folk fra Målselv kommune og Statens Vegvesen undersøkte mandag stedet der det gikk et stort jordskred ved bredden av Målselva, mellom Krogseng og Buktamoen i forrige uke, er en fare for E6 som går bare åtte-ti meter fra skredet.


Et skred i et ravineterreng ned mot elva vil ikke bare berøre de som bor på skredstedet, men også forplante seg på motsatt side av elva der en flodbølge vil slå inn, og elva kan blokkeres slik at ovenforliggende bebyggelse blir berørt av en økt vannstand. Elva vil også kunne finne annet løp der hus og heim berøres.

Gjerdrum-raset: En lokal hydrolog hadde advart om faren ved å bygge nytt. Likevel ble det bebygd innenfor faresonen. Mulig slike beslutninger blir for komplekse til å overlate til lokale myndigheter, som ofte mangler fagkompetanse? Hvordan er situasjonen i Målselv?

I tiden etter skredet i Gjerdrum vil det settes større fokus på sikring og kartlegging av skredfarlige områder i Norge. Det er enorme kostnader som må stilles til dette. Derfor er det viktig at Målselv kommune begynner straks å be om ytterligere kartlegging og sikring. Konkuransen og dergjennom prioriteringene fra kommune til kommune kommer til å bli hard.

Jeg er ikke noen superekspert på dette fagområdet, men har utdanning innen kvartærgeologi med vekt på glasiologi og hydrogeologi, og mener dette må tas på alvor, og at det utarbeides en plan for sikring og sårbarhet med nye undersøkelser for å sikre våre innbyggere.