Nord-Norgebanen må løftes inn i transportplanen:

Godt nytt jernbaneår?

NYTTE: – Dersom regjeringen virkelig ønsker å snu den negative befolkningsutviklingen og styrke næringslivet i nord, skulle en forvente at konklusjonen ville vært: Nord-Norgebanen må derfor prioriteres, måles og baseres på nyttefaktorer for samfunnet, skriver Hilde Sagland.   Foto: Terje Bendiksby, NTB

Vi står framfor et svært avgjørende år for Nord-Norgebanen der viktige avgjørelser tas

Hilde Sagland
debatt
Narvik var min barndoms by på S0-tallet. Når familien skulle besøke slekt på Vestlandet, var tog gjennom Sverige det foretrukne. Da var det gjennomgående tog i samme kupè dag og natt på strekninga Narvik-Oslo. Kupeèn ble gjort om til sovekupè av superraske «værelsespiker» i Boden. Det hendte vi våknet av litt skrammel et sted nord for Stockholm. Det varsla om at vår egen vogn blei hekta på lokomotivet med bestemmelsessted Oslo. Vi kunne trygt sove videre. Vel framme i Oslo neste morgen stod valget mellom Bergensbanen eller Sørlandsbanen for å nå vår destinasjon.

Da jeg som ungdom midt på 60-tallet flytta tilbake til Nord-Norge, var denne sømløse reisemuligheten avvikla. Staten hadde i mellomtida sørga for litt asfalt på riksveg 50, og bruer var i ferd med å erstatte ferjer på den jernbaneløse strekninga mellom Fauske og Narvik. Det var det Nord-Norge satt igjen med etter jernbanekommisjonens anbefaling i 1953. Men for å gjøre turen mer bekvem, var det mulig å kartere (videresende) reisegods fra Stavanger til Narvik.


BlåCompaniet med ny singel:

Blått slag for jernbane i nord

Mandag 28. desember lanserer BlåCompaniet sin nye singel «Ta toget» – et swingende blått slag for Nord-Norgebanen.


Mi mor flytta nordover igien på tidlig 80-tall. Etter en besøkstur til Stavanger oppstod følgende ordveksling med en funksjonær på jernbanestasjonen, der hun på retur skulle kartere sitt reisegods:

Mann: - «Det går’kje, det». Mor: - «Joda, det går fint. Bare skriv Narvik via Fauske på seddelen der, så tar eg bagasjen med meg vidare nordøve’ derifra». Mann: - «Men kor ska’ du hen?» Mor: - «Te Bardufoss». Mann: - «Ka i himmelens navn ska’ du der oppe å giør’?» Mor: - «Eg bor der». Mann: - «Eg tror du e’ galen!».

Mor mi fikk det som hun ville, for denne reisegodsordningen eksisterte fremdeles på den tida.

Vrangforestillinger om «der oppe» skal ikke tillegges søringer flest — verken da eller nå. Men offentlig usynliggjøring av Nord-Norges behov for utbygging av jernbane er seigliva. Eksempelvis visualisert med reklame på NSB (nå VY) sine lokomotiv med teksten «se Norge, ta toget» — med NRK si satsing på sommertoget giennom «hele Norge» i 2017 — og med alle norgeskart som kuttes rett nord om Narvik, på de årlige nasjonale jernbanefora i Oslo.

Men nå i2021, EU sitt varsla store jernbaneår, der omlegging fra bil til bane skal aksellereres — ja, da har vel pipa fått en annen lyd? Dessverre er det lite som tyder på det. Nasjonal transportplan (NTP) sitt prinsipp om gods «vekk fra veg og over på kjøl og bane» er satt under sterkt press. Autonome transportsystemer er i ferd med å revolusjonere samferdselssektoren, sies det her til lands.


Nord-Norgebanen:

«Sinnataggensyndromet»


Testkjøring med førerløse trailere på rekke og rad har allerede foregått på veger i Troms og nordre Nordland. Og staten overlater til fylkeskommunene og kommunene selv å finne ut hvilke vegstrekninger som skal belastes med monstrøse modulvogntog.

Samtidig utvider Cargo Net tilbudet med sjømattransport på skinner direkte fra Narvik til Malmø — uten den forsinkende omveien med omlasting på Alnabru i Oslo. Dette fører til et døgn ferskere sjømat til Europas kunder, og gir økt lønnsomhet og umiddelbar miljøbesparelse.

I november 2020 presenterte regjeringen sin Nordområdemelding. Den beskriver en landsdel der store avstander og relativt lavt folketall giør at utbygging av infrastruktur basert på samfunnsøkonomisk lønnsomhet ofte vil komme negativt ut, noe som ikke hindrer utbygging ellers i landet.

Den peker samtidig på høy aktivitet i næringslivet, særlig innen reiseliv, industri, sjømat og bygg og anlegg. Det er lett å si seg enig i at mulighetene for vekst er store, men at næringsutvikling og bolyst hemmes av dårlig infrastruktur, høye transportkostnader, få kollektivtransport -avganger, uregelmessig tilgjengelighet i vinterhalvåret med rasfare, vinterstengte veger og svekka sikkerhet.


Anne Nymo Trulsen med supportersang for Nord-Norgebanen

«Tog mot nord» er Anne Nymo Trulsen og Brynjulf Bjørklids supportersang for Nord-Norgebanen.


Dersom regjeringen virkelig ønsker å snu den negative befolkningsutviklingen og styrke næringslivet i nord, skulle en forvente at konklusjonen ville vært: Nord-Norgebanen må derfor prioriteres, måles og baseres på nyttefaktorer for samfunnet. Men i regjeringens oppsummering brukes det tåkeleggende begrepet «infrastrukturtiltak», som må prioriteres, måles og baseres på andre faktorer enn ren samfunnsøkonomisk nytte. Hva menes egentlig her? Er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomhet det samme som samfunnsøkonomisk nytte?

Regjeringens Nordområdemelding sier videre at «eventuelle prosjekter som kan være aktuelle for prioritering i NTP 2022-2033 ikke settes på vent selv om det pågår et KVU-arbeid». Dette er ikke beroligende for Nord-Norgebanen så enge framdriftsplanen i regjeringens KVU Nord-Norge sier at en ferdig KVU bør foreligge våren 2024 som grunnlag for behandling av NTP 2026-37.

Vi står framfor et svært avgjørende år for Nord-Norgebanen der viktige avgjørelser tas: Stortingspartiene snekrer sammen sine valgprogram i disse dager. Når det forpliktende forslaget fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) og Per Willy Amundsen (Frp) om å realisere bygging av Nord-Norgebanen igjen kommer opp til avstemning i Stortinget, er spørsmålet: Vil Arbeiderpartiet denne gangen støtte det sammen med Sp, Rødt og MDG — eller vil de fortsatt gå for sin egen konseptvalgutredning (KVU) for Nord-Norgebanen «slik at jernbaneutbygginger i nord kan vurderes ved neste rullering av NTP.»



Vil Stortinget i vår løfte Nord-Norgebanen inn i NTP 2022-2033, eller overgi oss til den ublide skjebnen å måtte vente til neste rullering av NTP 2026-2037?

Etter at høstens stortingsvalg er avvikla, er det bare drøyt åtte år til EU sine varsla økonomiske straffetiltak for all transport som ikke er utslippsfri, trer i kraft og vil ramme oss hardt. Heldigvis har Stortinget makt til å omgiøre ethvert stortingsvedtak, og vedta et nytt når som helst, til beste for Nord-Norge og dermed for Norge.