Hvilket tilbud skal vi gi i Senja kommune:

«Demensomsorg angår oss alle»

ENSOMT: - 80 prosent av de med langtidsplass i sykehjem og over 40 prosent av personer over 70 år, som får hjemmetjenester, har demens. Stadig større opplevd ensomhet er en faktor, skriver Sissel Haugslien.   Foto: Frank May, NTB

Jeg er bekymret for rekruttering av nøkkelpersonell

debatt

I siste arbeidsmøte i utvalg for helse og omsorg i Senja kommune i høst gikk vi gjennom tjenestebeskrivelsene innen vårt område. I den forbindelse stilte jeg spørsmål om demensomsorgen i Senja kommune; Tidligdemente i Senja — hvilket tilbud skal gis? Hvor skal tjenesten utøves? Skal dagtilbud til demente kun gis i Finnsnes?

Videre i hvilken grad samarbeid med private aktører og frivilligheten skal ha. Jeg håper å få gode innspill, tanker og ideer rundt hjertesaken min i neste møte 27. oktober.

Temaet demens er selvsagt mye mer omfattende enn mine spørsmål tilsier. Tjenesten må også ta høyde for særskilte grupper; yngre under 65 år, minoritetsspråklige, rusbrukere og psykisk utviklingshemmede, som alle kan utvikle demens.

80 prosent av de med langtidsplass i sykehjem og over 40 prosent av personer over 70 år, som får hjemmetjenester, har demens. Stadig større opplevd ensomhet er en faktor. På grunn av økningen i antall eldre, anslår Helsedirektoratet at antall demente vil fordobles frem mot 2040. Dermed vil demens på ett eller annet tidspunkt i livet angå oss alle.

Regjeringens nye demensplanen 2020-2025 viderefører tiltak for å bedre det kommunale helse- og omsorgstilbudet til personer med demens og deres pårørende. Planen baseres på innspill fra personer med demens, deres pårørende, frivillige, ansatte og forskere.

Utfordringene demensplanen peker på, er nasjonale, men tydelige også i nye Senja kommune: Lite oppmerksomhet på forebygging av risikofaktorer, manglende kunnskap og kompetanse i samfunnet, i tjenestene og blant pårørende, for sent stilte diagnoser, lite oppfølging etter at diagnosen er på plass, manglende aktivitet, avlastning og støtte, og ikke minst at personer med demens og deres pårørende er for lite involverte i avgjørelser som angår dem.

Ifølge statistiske beregninger, skal i underkant av 200 personer i Senja kommune ha diagnosen. Vi har eksempler på gode tjenester til personer med demens og deres pårørende i vår nye kommune. Men det er også utfordringer og mangler i tjenestetilbudet, særlig i en tidlig fase av sykdomsutviklingen.

Forebyggende lavterskeltilbud er viktig for å øke egenmestring og forhindre ytterligere funksjonssvikt. For at Senja kommune skal kunne oppfylle intensjonene i demensplanen, er det blant annet behov for å styrke kompetanse og tilbud til personer med lettere til moderat grad av kognitiv svikt.

Signalene for fremtidens helsetjenester innebærer mer spesialisering, men også mer tverrfaglighet og samarbeid med private aktører og frivillige organisasjoner.

Jeg er bekymret for rekruttering av nøkkelpersonell i helse- og omsorgstjenesten. På alle nivåer. Jeg tror imidlertid at Senja kommune kan tiltrekke seg kompetente, dedikerte fagfolk dersom vi kan vise til helhetlige og spennende tjenesteområder, der tilbudet har fokus på nytenkning, forebygging, smart organisering, tilrettelegging og verdighet for den enkelte.

Så jeg håper at svarene på mine spørsmål kan være begynnelsen på en helhetlig satsning på demens i Senja kommune; tydelige planer, forutsigbarhet og brukermedvirkning som i sin tur letter hverdagen for både personer med demens og deres pårørende, men ikke minst for tjenesteytere innen helse og samfunnet forøvrig.