Mobbing eller offerrolle?

SPILL: - Mobbing er et alt for alvorlig samfunnsproblem til at det skal brukes i et politisk spill, skriver Katrine Boel Gregussen.   Foto: Privat

debatt

Jeg leste i avisen at kommunestyrerepresentant Elin Byberg gikk ut og sa at hun aldri hadde opplevd så mye mobbing som etter hun ble lokalpolitiker. Mobbing er definert som gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere mot noen som har vansker for å forsvare seg. Er det mobbing du har opplevd eller er det negativ kritikk for valgene du har vært med å ta som politiker? For det er nemlig en ganske stor forskjell på de to.

Offerrolle-taktikken har tradisjonelt sett vært et Frp-fenomen som har brukt å fungere ganske godt. Da får man fokus bort fra sakens kjerne og til å heller handle om hva andre sier som gjør at vi blir lei oss eller fornærmet. Det er nesten umulig å fortsette debatten etter det. Er det sånn at mobbing blir trukket frem for at vi skal slutte å gi folkevalgte tilbakemeldinger om avgjørelsene de tar, eller kan det tenkes at det er noe i all den negative kritikken kommunen har fått i det siste?

Har du opplevd å bli personlig angrepet på grunn av kjønn, etnisk opprinnelse eller alder fra kommunestyrets talerstol? Har du fått navnet ditt klistra på sosiale medier med en avførings-emoji av en av dine kommunestyrekolleger? Har du fått trusselbrev i posten fra ukjent avsender? Har du fått en beklagelse fra ordføreren basert på andres uttalelser i kommunestyresalen fordi det ble for røft ordskifte? Har du blitt usaklig karakterisert av meddebattanter der de først og fremst angriper kropp eller utseende i stedet for sak? Har du opplevd å bli truet med at du kan miste jobben din i kommunen hvis du ikke slutter å uttale deg i debatten? Har du blitt kalt for samfunnets avskum som må utryddes i kommentarfeltet av egne innbyggere? Må du låse døra fordi ukjente har tatt seg inn i boligen din og gjort hærverk med politisk budskap? Jeg føler jeg betaler en hard pris for å være politiker, men jeg vet at mange har opplevd enda verre ting enn jeg. Og som politiker har man alle muligheter til å forsvare seg.

Vi er alle enige i at miljøet mellom politikerne kan bli bedre og at vi alle har et ansvar for å bedre det. Men vi må samtidig tåle saklig kritikk når vi tar avgjørelser folk reagerer på. Senja kommune har fått en tøff start, og jeg mener kritikken er berettiget. Det var veldig mange som var kritiske til kommunesammenslåingen, og når det hele startes med en lønnsfest for de på toppen gir det uheldige signal. At kommunen er i økonomisk uføre med for mye gjeld, men likevel fortsetter å pøse penger til oppdrettsnæringa samtidig som man kutter i tilbud til samfunnets svakeste er det ikke så rart at folk reagerer. Som politikere må vi tåle å møte hard kritikk for de avgjørelsene vi er med på å ta uten at vi skal drukne debatten med å synes synd på oss selv.

Å være politiker krever hard hud. Man skal ikke finne seg i alt, men man må tåle å bli motsagt. Og i motsetning til holdningen fra flere i lokalpolitikken tror jeg ikke man kan smile seg ut av alt og at alle problemer løses ved å snakke positivt om kommunen. For at det skal være noe positivt å snakke om må vi se en endring i strategien flertallet i kommunestyret har lagt seg på, og det må være lov å reagere saklig når vi synes valgene som blir tatt er dårlige.

Det kan virke som om flere posisjonspolitikere kaster offerrolle-kortet raskt om de møter meningsmotstand. At folk er uenige med deg er ikke i seg selv et bevis på at du er utsatt for mobbing, sjikane eller det som verre er. Når politikere i Senja oppfordrer lokalmedia til å sensurere kritiske innlegg fra lokalbefolkningen ser vi hvor fastlåst selve debatten er. Folk må få lov å ytre seg, også kritisk. Hvis noen kommer med reelle trusler anbefaler jeg å anmelde saken til politiet. Om det kun er snakk om kritikk med negativt fortegn anbefaler jeg heller å svare disse røstene på en saklig måte — i stedet for å innta offerrollen. Å tørre å stå for egne valg skaper mer respekt enn å tie en debatt i hjel.

Jeg er enig i at mange går over streken når de omtaler politikere, og at vi ofte er harde oss imellom. Men jeg har alltid verdsatt at vi er like hyggelige med hverandre mellom slagene, i lunsjpausene, når vi treffes i lokalmiljøet og at vi har et klima der vi ønsker hverandre godt. Hvis det har endret seg er det fint med litt mer detaljer rundt hvordan situasjonen er i stedet for å rope «mobbing» når man blir motsagt. Mobbing er et alt for alvorlig samfunnsproblem til at det skal brukes i et politisk spill.