«Faktafeil fra Folkebladet»

FEIL: – I sin iver etter å støtte opp lokale politikere i regjeringspartiet Høyre og støttepartiet Frp, kommer Folkebladets redaktør Henriksen i sin kommentar om Malangsferga med noe som dessverre må beskrives som faktafeil, skriver Prestbakmo  Foto: Tom Benjaminsen

debatt

I sin iver etter å støtte opp lokale politikere i regjeringspartiet Høyre og støttepartiet Frp, kommer Folkebladets redaktør Henriksen i sin kommentar om Malangsferga med noe som dessverre må beskrives som faktafeil, samt at man rett og slett bommer på en del av sine påstander.



Det er feil av Henriksen å påstå at statsministeren har lovet å ta halve regninga.

Det regjeringen har sagt er at de for Malangsfergas del, kan dekke halvparten av det de ville stilt opp med til alle andre helårs fylkesvegfergesamband de to første årene. I et etablert helårssamband får fylkeskommunen gjennom inntektssystemet fra staten ca 20 mil i gjennomsnitt pr samband, Altså må fylkeskommunen for Malangsferga de to første årene legge inn 10 millioner pr år gitt at sambandet har en årlig kostnad tilsvarende 20 mill. Det man vet om sannsynlig årlig driftskostnad på et samband lignende Botnhamn – Brensholmen, tilsier at årlig driftskostnad vil ligge på mere enn 20 millioner, hvor mye er avhengig av frekvens (2 eller 3 skift) blant annet. Regjeringen dekker altså under halvparten av det man ellers ville bidratt med til driftskostnader de to første årene, resten må fylkeskommunen dekke.

For helårsdrift og fergestørrelse 50 pbe (som er det fylkestinget i Troms vedtok da man bestemte premissene for kommende fergeanbud i Troms) på sambandet må det som kjent investeres i begge fergekaiene på ca 60 mill pr fergekai, altså 120 mill. Dette er kjente kostnadsberegninger ifht andre tilsvarende kaier etter dagens krav og standard. Dette vil fylkeskommunen da selvsagt måtte dekke fullt og helt, uten ei krone fra staten. Og til de få som måtte mene at dagens kaier kan brukes til helårsdrift til å begynne med; - nei de er bygd for et lite sommersamband for etter hvert ganske så mange år siden.

Så nei Henriksen og Folkebladet, selv om regjeringspartiet Høyre og støttepartiet Frp sine lokale medlemmer sier Erna tar halve regninga for de to første årene, så stemmer ikke det. Og hvorfor skal ikke regjeringa bidra her på samme måte som til andre samband. Tror man at man bygger fergekaier til 120 millioner for to års prøvedrift og så kan de brukes de en annen plass ? Man starter ikke et helårssamband for moro skyld, og da burde regjeringen og dets støtteparti ha skamvett til å bidra på lik linje med til øvrige samband.

Så «glemmer» Folkebladet i sin kommentar det fakta at forslaget som Høyre på fylkestinget fremmet ikke hadde ei krone til hverken helårsdrift eller nødvendige investeringer.

Det som ligger til grunn er at i dag har man en fergekontrakt på sommersambandet 2019 og 2020, med opsjon på 2021. Så har fylkestinget i Troms vedtatt at sambandet Botnhamn – Brennsholmen legges inn som helårssamband i kontraktspakke med følgende to fergesamband; Storstein – Nikkeby – Lauksundskaret og Hansnes – Karlsøy – Vannøy, forutsatt at staten bidrar på samme måte økonomisk til Botnhamn – Brensholmen som øvrige samband. Det var også regjeringspartienes fylkespolitikere i Troms med å vedtok. At man nå «glemmer» dette og later som at man ikke selv har vært med på å stille et ganske så rimelig krav til staten er jo litt pussig.

Utlysning av kontraktspakke på disse tre sambandene vil kunne skje tilpasset utløpstida på de to andre sambandene (inkl opsjon) og bygging av ny fergekai på Storstein tilpasset større ferge grunnet økt behov ifht laksetransport fra Arnøya. Det betyr at det haster for lokale folk fra regjeringspartiet Høyre og støttepartiet Frp å få moderpartiene med regjeringsflertall til å stille opp for et helårssamband minst på samme måte som for resten av landets fergesamband. I god tid før fylkestinget i Troms og Finnmark skal behandle budsjett 2021 og økonomiplan 2021 – 2024 i desember, ville vært ganske så lurt. Fylkesråd for samferdsel i Troms og Finnmark, Kristina Hansen(Ap) vil nok sikkert også se det som en fordel i sitt arbeid.

Så burde Folkebladet vite at når nå fylkeskommunen gjennomfører byggingen av gang – sykkelvei Silsand-Islandsbotn, så er det også med bakgrunn i at det var Lenvik kommunes 1 prioritet, før noen andre gang og sykkelveginvesteringer i Lenvik. Her har både den tidligere kommunen og fylkeskommunen prioritert, og fylkeskommunen har prioritert dette som det eneste gang og sykkelveg prosjektet som har oppstart i 2020 i hele Troms og Finnmark. Det burde fortelle noe om at ja det prioriteres og det prioriteres steinhardt innenfor strammere og strammere rammer fra dagen regjering. Og som kjent; fylkeskommunenes inntekter bestemmes fullt ut fra regjeringens flertall, kun billettinntekter og inntekter på tannhelsetjenester bestemmer fylkeskommunen til en hvis grad selv.

Så unnlater Folkebladet å legge til grunn noe de vet. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Nord-Norge er på ca 20 milliarder, halvparten i Troms og Finnmark på 4.500 km fylkesveg. Regjeringens flertall har ikke villet bidra til å løse dette, selv med god kunnskap om at med de økonomiske rammene fylkeskommunene får fra staten vil det ta nærmere 40 år å løse etterslepet. Hvis man da ikke kutter i ferge, båt, buss eller videregående opplæring som til sammen utgjør det meste av det øvrige fylkeskommunen bruker penger på. Folkebladet burde også vite at låner fylkeskommunen penger til investeringer så må lån betales tilbake og kapitalkostnadene belaster drifta, altså blant annet vedlikehold av de samme fylkesvegene. I tillegg er det slik at med regjeringsflertallets nylig vedtatte kommuneproposisjon og statsbudsjett, så blir de økonomiske rammene til fylkeskommunene enda strammer framover.

Avslutningsvis vil jeg si: Folkebladet mener i sin kommentar at fylkespolitikerne ikke har vært Midt-Troms regionens fremste velgjørere. Vel, det får man gjerne mene, men i løpet av de siste årene er det investert over 1 milliard på Senja til ulike skredsikringstiltak og vegutbedringsprosjekter, der også flere tunneler og bruer utbedres. Det er investert i gang og sykkelveg i Sørreisa, det er kommet nye større og bedre hurtigbåter som også Midt-Troms har nytte av, dette som noen eksempler. Det er innenfor stramme rammer faktisk prioritert ganske bra, andre deler av fylkes vil si de er kommet dårligere ut. Men behovene er mye større, og det er de i hele Troms, hele Finnmark og Nordland med. Ja faktisk er det slik at behovene for å bygge og vedlikeholde infrastruktur i distriktsnorge er mye større enn det dagens regjering er villig til å prioritere av økonomi til fylkeskommunene og kommunene, slik at vi kan gjøre det vi ser må og bør gjøres. Dette er sikkert både litt frustrerende og tungt for lokale partifolk i regjeringspartiene og støttepartiet Frp, men det rettferdiggjør ikke at faktafeil presenteres, og slettes ikke at Folkebladet gjentar de samme faktafeil. Det tjener hverken lokale folkevalgte eller lokalsamfunn, innbyggere og næringsliv noe på.