Det er ekstremt vanedannende:

Turisme-dopet inntar Senja

GJESTFRIHET: - Vi er alle nødt til å forholde oss til klodens miljøutfordringer. Det er ingen menneskerett å reise og ingen plikt å være ukritisk gjestfri, skriver Ina Gravem Johansen.   Foto: Ronald Johansen

Politikerne i Senja kommune må ta regi, og det raskt

Ina Gravem Johansen

KOMMENTATOR: Ina Gravem Johansen. 

debatt

[Kronikk]

«Vakkert! Spektakulært! Fantastisk!» Turisme-dopet legger seg først som glitter over kommunen som blir kjendis over natta. Men det er ekstremt vanedannende, ødeleggende og vanskelig å bli kurert fra. Bare spør Lofoten eller Hardangerfjorden.

Det begynner uskyldig. Noen forteller hvor fantastisk, spektakulær og naturlig vakker du er. Fra å være litt ensom, ukul og nedprioritert begynner det å tikke inn likes. Enormt med likes. Hjerter og måpefjes. Bildene av deg deles med emneknaggen paradis.

Det er klart man blir beæret. Euforisk og litt innbilsk. For det er hyggelig å bli verdsatt, sett og elsket. Det høres ut som en skummel utvikling på instagramkontoen til en fjortis, men mekanismene er påfallende like når fenomenet skjer med en kommune.

En kjenning i Svolvær forklarte hva som har skjedd med Lofoten:

«Politikerne ble instagram-blendet. Distriktene gikk fra lavstatus til de hotteste reisemålene i verden! Politikere og næringsliv var uforberedte, de åpnet armene ukritisk. I dag er store deler av Lofoten ødelagt av masseturisme. Store fjellsider en nedtråkket og full av menneskebæsj. Vi som bor her hæres ikke lenger bruke skogen og fjæra.»

Det høres rart ut. Naivt. Men det samme har skjedd i Hardangerfjorden for eksempel, der gigantiske cruise-skip seiler inn i kø og forurenser enormt. Første fase av turist-dopet er en rus av kriblende eufori, lykke over å plutselig bli en global merkevare. Alle er velkommen uten konsekvenser er i sikte.

Men med økende turistmengder kommer ubehaget. Belastningen på naturen blir åpenbar. Gjestene trenger do, dusj, søppeldunker og service. Men hvem skal betale for å bygge sanitæranlegg overalt i Senja kommune? Turistene begynner å klage, de driter og tisser langs veier og stier. Til og med på den gode blåbærplassen som bare du og bestemor vet om. Det er kvalmt og veier ikke opp at fjellbildet ditt fikk 20.000 klikk i fjor.

Det er liten tvil om at Senja kommune nå går i fotsporene til Lofot-regionen. Turismen her er kraftig økende, men enda er ikke naturen helt nedslitt. Senja er på vei opp på reiselivets ranking-lister, samtidig som tilreisende har begynt å advare hverandre mot å gå i kø på kloakkstier i Lofoten. Nå kommer de hit.

Så hva kan gjøres for ikke å gå under av turisme-dopet, der man ender opp som en utnyttet, sliten og skitten vare?

Man må lytte til fagfolk. Ved Norges Idrettshøgskole i Alta (UiT) jobber man med å utdanne guider og reiselivsaktører som kan møte den voksende turismen på en bærekraftig måte.

Carsten G. Rolland er dosent ved UiT og medforfatter av boka Norwegian friluftsliv (2018). Han forklarer at problemet med den plutselige populariteten norske kommuner opplever, handler om at politikere ikke tidlig nok ser sitt ansvar med å regulere og begrense turismen. Inntektene havner hos det private næringslivet og kommunen har ikke råd til å bygge de sanitæranlegg som kreves. Kommunene står plutselig hjelpeløse mot et uforsvarlig høyt antall turister. Selv om allemannsretten står sterkt i Norge, skal ikke et bærekraftig reiseliv verken forurense eller belaste naturen nevneverdig, sier Rolland og presiserer:

«Vi ser et tydelig behov for offentlig regulering av antall besøkende og tilrettelegging av basisfasiliteter. Noen kommuner har derfor startet en omstrukturering der kommunen får flere inntekter og samtidig tar styringen, hvilket er veien å gå».

I Senja kommune snakkes det varmt om reiseliv, den positive virkningen dette har for vekst i næringslivet. Visit Senja promoterer regionen og fokuserer samtidig på et bærekraftig reiseliv. Men om vi tar lærdom av Lofoten og fagmiljøet ved UiT, så er det ikke nok å oppfordre reiselivet til å tenke miljø. Det er politikerne i Senja kommune som må ta regi, og det raskt. Regulere antall besøkende og sørge for inntekter av turismen slik at toaletter og fasiliteter kan bygges opp etter behov.

Vi er alle nødt til å forholde oss til klodens miljøutfordringer. Det er ingen menneskerett å reise og ingen plikt å være ukritisk gjestfri. Senja bør samtidig rette framtidsfokuset mot andre, bærekraftige næringer.

Jeg spurte min bekjent i Svolvær hvordan de skulle komme ut av uføret:

«Problemet er at etter å ha blitt instagram-blendet gikk det politiske miljøet over i en turisme-paralyse. Nå er utfordringene så store at kommunen ikke aner hvor de skal begynne. De har ikke råd til å sette opp tusen toaletter, utfordringene er like store i fjæra, langs veien, i skogen og på fjellet».

Ingen quick-fix eller anerkjent rehab med andre ord, for den som går under av turisme-dopet. Reisebrevet fra Lofoten må Senja unngå å kopiere!