«Fjordmax – fremtidsrettet?»

oppdrett

FJORDMAX: – Det er på høy tid at føre- var-prinsippet anvendes i området, at vekst ikke tillates og at Miljødirektoratets forslag om merking og lukking etterfølge, skriver Fred Jørgensen.  Foto: NSK Ship Design

debatt

Miljødirektoratet har nylig kommet med forslag om at all oppdrettsfisk skal merkes og all produksjon i sårbare områder skal skje med lukket teknologi. Dette for å oppnå det som i miljølovverket kalles kvalitetsnormen for villaks, i Norge vedtatt i 2013 ved kongelig resolusjon.

Det er her det mye omtalte trafikklyssystemet kommer inn. Vekst innenfor et produksjonsområde kan ikke skje dersom ikke tilstanden defineres som God. I praksis tilsier dette en smolt-død på villaks på under 10%.

Odelstingsproposisjon 61 (2004 -2005) slår fast at «aquakultur skal drives slik at produksjonen ikke på noe tidspunkt fører til vesentlige negative effekter på miljøet». Artene og deres leveområder er gitt rettslig beskyttelsebåde gjennom generell miljølovgivning og sektorlovgivningen. Her kommer også sjøørret og sjørøye med. Situasjonen for disse fiskeslagene er så langt sterkt undervurdert. Dagens oppdrettspraksis kan med andre ord i nær framtid havne i rettssystemet.

2019 har gitt alarmerende signaler for tilstanden til både laks, sjøørret og sjørøye i de fleste anadrome vassdragene i Troms. Ikke minst i indre Astafjord.

Salaks’ planer med plattformen Fjordmax kommer derfor på dette tidspunkti et noe underlig lys. Vi i Folkeaksjonen for fremtidsrettet havbruk i Sør-Troms har studert det vi kan komme over av informasjon om plattformen, og registrerer at produksjonssystemet er ment å gi forbedring på parametrene rømming og oppsamling av fõrspill og skitt. Det skal Salaks ha ros for.

Derimot finner vi lite dokumentasjon på at det gir forbedring av luseproblematikk og sykdomsspredning. De største utfordringene i fjordsystemet.

Salaks reklamerer først og fremst med økt produksjon og mer effektiv arealutnyttelse.

All den tid det er en anerkjent sannhet at økt mengde oppdrettsfisk gir økt produksjon av luselarver, synes vi det er på sin plass at Salaks, gjennom lokalaviser, gir en dokumentasjon på at teknologien vil forbedre lusesituasjonen i indre Astafjord. Dersom dette ikke er mulig, bør Fjordmax ikke tillates. Utfordringen er herved gitt!

I høst har det vært to alvorlige utbrudd av ILA (infeksiøs lakseanemi) i nærområdet, i Lavangen og ved Sandsøy. Det har medført store hensynssoner og brakklegging.

Alle aktørene rundt Grytøy og Sandsøy har i hele høst slitt med store lusepåslag og har måttet gjennomføre gjentatte avlusninger. Salaks og Norlaks har i dette arbeidet brukt både hydrogenperoksid og deltamethrin. Det har tydeligvis ikke fungert særlig bra, for Dale er for tiden brakklagt og det er hektisk aktivitet i Skjellesvik.

Sør-Troms har uten tvil oversteget et metningspunkt på oppdrettsaktivitet.

Det er på høy tid at føre- var-prinsippet anvendes i området, at vekst ikke tillates og at Miljødirektoratets forslag om merking og lukking etterfølges.