Kraftskatteutvalgets forslag:

Nei til ran av kraftkommunene

ENERGI

TAPER: Bardu kommune, som er den største kraftkommunen i Troms, vil kunne tape om lag 28 millioner kroner dersom den foreslåtte endringen blir gjennomført. Her fra Innset kraftverk.   Foto: Per Erik Kristensen

debatt



Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg, kalt kraftskatteutvalget, la nylig fram forslag om ny beskatning av vannkraftverk i Norge. Her foreslås det å avvikle ordningene som gir kommunene direkte skatteinntekter fra vannkraft. Dette omfatter ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift, samt «normalisering» av eiendomsskatten for vannkraftverk. Utvalget foreslår å fjerne den bunnplanken i systemet som sikrer at lokalsamfunnene hvor kraftverkene ligger, skal ha sin andel av inntektene i vannkrafta. Dette går Troms Fylkesting sterkt imot.

Utvalget foreslår endringer som vil fjerne 3,66 milliarder kroner fra kommunenes lovbestemte rettigheter til kraft og eiendomsskatt. Samtidig foreslår utvalget å øke den statlige grunnrenteskatten.

Både kraftbransjen ved Energi Norge og vertskommunene for vannkraftverkene mener at dette er feil medisin. Skal man bedre insentivene til nye investeringer i vannkraft bør man lytte til selskapene som skal investere, og kommunene som skal stille naturressursene til disposisjon for storsamfunnet. Bransjen uttaler at det er grunnrenteskatten, ikke de kommunale rettighetene, som er problemet.

Utvalget foreslår ingen kompensasjon for kommunenes inntektstap, men sier at man kan om ønskelig øke overføringene til kommunesektoren. Det er totalt uakseptabelt å frata vertskommunenes rett til en andel av kraftproduksjon og erstatte det med en ordning som først og fremst vil gå til de befolkningsrike kommunene. Det vil si vertskommunene som sitter med de evigvarende naturinngrepene, og som gjennom konsesjon ble lovet en andel av verdiskapingen vannkraften skulle gi grunnlag for. En slik omfordeling er i strid med lovnader kommunene fikk før utbyggingen og som ble forankret både i loven og i de enkelte konsesjoner. Dette er ikke bare historieløst, det er også umoralsk å foreslå at vertskommunene skal fratas disse rettighetene etter at utbyggingene er gjennomført. Vertskommunenes kraftrettigheter som er nedfelt i de enkelte konsesjoner kan ikke omgjøres til en erstatning som Staten skal forvalte. Det vil ikke gi insentiver til ny kraftproduksjon, men lokal motstand i alle kommuner der vannkraftressursene ligger.

For at vi skal kunne gjennomføre det grønne skiftet for å møte fremtidens klima og energiutfordringer, ligger det et stort potensiale i renovering og ombygging av eksisterende vannkraftverk. En slik fornying vil vanskelig kunne gjennomføres hvis kraftskatteutvalgets innstilling blir fulgt.

Eierskapet i norsk vannkraftproduksjon er hovedsakelig offentlig eid, først og fremst av staten, fylkene og de store byene. Det har vært en samfunnskontrakt mellom stat, utbygger og vertskommunene at de som stiller vassdragene til disposisjon også skal ha rett til en varig verdiandel.

For kommunene i Troms som i dag har inntekter fra kraftproduksjon er det estimert at inntektstapet kan være på over 70 millioner. Bardu kommune, som er den største kraftkommunen i Troms, vil kunne tape om lag 28 millioner kroner dersom den foreslåtte endringen blir gjennomført. Flere kommuner i Troms vil bli skadelidende, og viser blant annet til at både Storfjord og Kåfjord har kraftproduksjon av betydelig omfang.

Troms Fylkesting går imot kraftskatteutvalgets innstilling i sin helhet, og henstiller om at dagens ordning for kraftkommuner blir videreført.