Hårreisende svar fra politikerne

LOKALE: Den tidligere «kokkeskolen» i Sørreisa — et mulig lokale for Ungdommens Hus?  Foto: Privat

debatt

Under paneldebatten 4. september i Kulturhuset var det særlig 1 sak som jeg reagerte på. Det var svarene Kaja Svendsen fra Ungdomsrådet i Sørreisa fikk på spørsmålet om ikke det det snart var på tide at ungdommen i Sørreisa fikk et eget sted å være som bare var deres. Særlig siden kommunen i nær fremtid fikk ledige lokaler når det blir samlokalisering i det som tidligere var «Kokkeskolen».

Politikerne hevdet at en etablering av et eget Ungdommens Hus ville gå på bekostning av eldre og syke samt elevene i grunnskolen. «For et sted må jo pengene hentes fra» ble det hevdet. Noe som for så vidt medfører riktighet. Det som var mest hårreisende med svarene fra politikerne var at de satte disse gruppene opp mot ungdommens ønske om et sted å samles. Dette var ikke bare feil. Det er også frekt! Argumenter som at det måtte ansettes folk for at ungdommen skal få et sted å være i Sørreisa er, unnskyld uttrykket, «helt på trynet»!

En trenger nemlig ikke «ta stillinger» fra helse- og sosial eller undervisning for å drifte en ungdomsklubb. Det finnes det mange måter å gjøre på som ikke vil koste kommunen noe, med unntak av strøm og fiber. Ungdommen kan gjøre det selv i regi av Ungdomsrådet, 10. klassen kan gjøre det som sparing til klassetur. Lag, foreninger eller klubber kan gjøre det. Ja. Det er i realiteten bare fantasien som setter grenser. Hovedsaken er at ungdommen får et sted å treffes som er deres. Et sted både for de som driver med organiserte aktiviteter og for de som ikke har interesser for dette. Et sted de kan kalle sitt.

Argumentene mot et eget Ungdommens Hus i Sørreisa viser dessverre at de ikke har tillit til ungdommen. Ungdom som får ansvar vokser på det. Et sted de kan kalle sitt vil de ta vare på.

Selvfølgelig bør det være voksne tilstede. Ikke for å styre ungdommen, men for å være tilstede for ungdommen. Dette kan være foreldre, pensjonister, personer fra lag, foreninger og klubber osv. Ja, kanskje politikerne selv kunne vært litt sammen med dem for å få ny innsikt og forståelse for hvordan livet som ungdom i Sørreisa er. På godt og på vondt.

Jeg vet med sikkerhet at det allerede i 2003 ble fremmet forslag om et eget Ungdommens Hus i Sørreisa. Også da hadde kommunen lokaler som kunne brukes til dette formålet. Også da ble argumentet om penger brukt som hovedargument i debatten. Som for så vidt også den gang bar preg av manglende tro på ungdommen evne til å ta vare på ting. Siden da er det gått 16 år. Det vil si at de som gikk i 1. klasse da er de som gikk ut av grunnskolen i vår. Fortsatt er troen på ungdommen like fraværende.

Et Ungdommens Hus i Sørreisa er, etter mitt syn, fullt mulig å drifte og å realisere bare politikerne i kommunen klarer å tenke «utenfor boksen». Dessuten er jeg sikker på at de vil tjene på dette over tid. Både i forhold til budsjettet for helse- og sosial og budsjettet for grunnskolen. Dessuten vil det vises på at antall innbyggere holder seg stabilt og kanskje til og med vokser fordi ungdommen flytter tilbake etter endt studietid og etablerer seg her.

Sørreisa kommune har alt å vinne på å realisere et Ungdommens Hus. På ungdommens premisser. Det er de som vet hva som er behovet og hva et slikt sted bør inneholde. Tiden med politisk sommel og manglende tro og satsing på ungdommen må ta slutt! Nå!