Sjømatnæringen skapte verdier for 100 milliarder kroner

Fremtidsnæring nummer èn!

KRONIKK

HONNØR: – Jeg vil gi honnør til alle de dyktige næringsutøverne som står på og skaper store verdier og viktige arbeidsplasser for sine lokalsamfunn og for Norge, skriver Harald Tom Nesvik. Her fra Brødrene Karlsen på Husøy.  Foto: Stian Jakobsen

Miljøutfordringer vil kreve mye tid og ressurser fremover

Harald Tom Nesvik
debatt

  Foto: Poppe, Cornelius

Sjømatnæringen skapte for første gang verdier for over 100 milliarder kroner. All ære til sjømatbedriftene i Troms, som har bidratt til denne rekorden.

Rapporten som SINTEF og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) presenterte denne uka viser at sjømatnæringen bidrar med om lag fire prosent av bruttonasjonalprodukt. 29.000 årsverk utføres direkte i næringen, mens 37.000 årsverk skapes som ringvirkninger.

Først og fremst vil jeg gi honnør til alle de dyktige næringsutøverne som står på og skaper store verdier og viktige arbeidsplasser for sine lokalsamfunn og for Norge. Men det er ikke tid til å hvile. Vi skal ikke sette oss ned og si at vi har nådd målene. Mitt fokus er å legge til rette for at næringen skal kunne vokse ytterligere i fremover.

Denne regjeringen har store ambisjoner for norsk sjømatnæring. Vi har også innført en rekke tiltak som skal stimulere til vekst. Vi har blant annet innført trafikklyssystemet som åpner for vekst innen oppdrett der miljømessige faktorer taler for det. Vi stimulerer til bruk av ny teknologi ved hjelp av utviklingskonsesjoner. De innebærer at virksomheter som finner innovative løsninger og deler dem med bransjen, får produsere mer fisk. Vi har åpnet for høsting av tidligere uutnyttede arter som krill og rødåte.

Vi har lagt frem en stortingsmelding for nytt kvotesystem som legger vekt på helårlige arbeidsplasser, effektiv utnyttelse av fiskeslag utover torsken og økt bruk av restråstoff. Når den alvorlige situasjonen som i mai i år rammet fisken, oppdretterne og lokalsamfunnene i Nordland og Troms i forbindelse med algeoppblomstringen, var vi raskt på ballen. Vi satte inn tiltak tilpasset den enkelte, for å sørge for minst mulig konsekvenser for lokalsamfunn og arbeidsplasser. Det var ikke snakk om økonomisk hjelp, men hjelp til å få driften tilbake.

Det jobbes kontinuerlig med å sikre norsk sjømat markedsadgang rundt om i verden, nye handelsavtaler er inngått og eksisterende er forbedret. Vi har inngått handelsavtaler med Indonesia og Filippinene. Avtalene gir norske sjømatbedrifter tilgang til markeder med over 36 millioner innbyggere. Vi har også flere pågående forhandlinger, blant annet med Kina. Jeg er fornøyd med den positive utviklingen i eksporttallene til Kina. I oktober vil jeg møte mine kinesiske motparter for å holde fram arbeidet med å sikre forutsigbare rammer og for å øke eksporten av sjømat til Kina. I midten av oktober reiser jeg til Sør-Korea, der også for å fremme norsk sjømat i et stadig viktigere marked.

Sjømatnæringen er en betydelig bidragsyter til AS Norge. Det er ingen tvil om at vi skal leve av havet i fremtiden! Det viktigste for meg er at Norge som nasjon har flere bein å stå på. Selv om vi skal ha inntekter fra olje og gass i årtier fremover, vil produksjonen gå gradvis ned. Sjømatnæringen vil gå gradvis oppover.

Så skal vi heller ikke legge skjul på at vi også har utfordringer knyttet til sjømatnæringen. Miljøutfordringer vil kreve mye tid og ressurser fremover. Veksten i sjømatnæringen må foregå på en bærekraftig måte. Kunnskap er nøkkelen til for suksess. Det er gjennom kunnskapen vi tar oss videre. Det er selve fundamentet for en bærekraftig forvaltning, og for økt lønnsomhet for norsk sjømatnæring.