Vårt lokaldemokrati

Gjennomsnitt: – De som blir valgt til kommunestyret, er i sum et gjennomsnitt av oss alle på godt og ondt, skriver Oddmar Mathiassen.   Foto: Trond Sandnes

debatt

Det er nå rundt fire måneder igjen til kommune- og fylkestingsvalget 2019. I nye Senja kommune får vi velge mellom hele ni lister og ni program. Skjer det ikke et politisk jordskjelv, vil intet parti få flertall aleine. Noen må derfor samarbeide og fortelle med hvem før valget. Ellers kan ikke velgerne vite om partiprogrammet har noen verdi. De siste nært åtte åra har partiene H, Frp, Sp og KrF i Lenvik hatt styringsflertallet sammen. I et slikt samarbeid har hvert av disse partiene fått mer gjennomført av sine partiprogram enn ved å være i opposisjon. Som sentrumsparti har KrF på kommune- og fylkesplan samarbeidet både til høgre og til venstre. «Politikk er det muliges kunst».(Otto von Bismarck)

Alle som er medlemmer av et parti, har stemmerett i nominasjons- og programmøtene. De som blir valgt til kommunestyret, er i sum et gjennomsnitt av oss alle på godt og ondt. «Til lags åt alle kan ingen gjera.» (Ivar Aasen) Saklig kritikk med alternativer er en del av et levende demokrati. «Kaster vi stein, må vi regne med å få bulldoser tilbake,» har kjente Petter Northug uttalt.

Medlemstallet i dagens partier minker, og bare rundt halvparten av de med stemmerett stemmer ved valg. Slik svinner grunnlaget for vårt representative demokrati. Partienes medlemskontingent utgjør vanlig ikke mer enn prisen på en kopp kaffe på et utested per måned, så kjære medborger: Meld deg inn i et demokratisk politisk parti, gi slik økonomi til politisk arbeid og bli medspiller som det passer! Slik verdsetter vi vårt demokrati og kan påvirke det positivt. Det minste vi kan gjøre, er å stemme ved valg.

Vi har nylig vært gjennom en kommunereform med politisk uenighet. Endringer har skjedd tidligere. Følgende eksempler fra 1960-tallet hadde i hovedsak som grunn omlegginga fra sjø- til landtransport: Av tidligere Hillesøy kommune blei Kvaløy-delen med i Tromsø kommune og Senja-delen med i Lenvik. Russevåg på Senja, som hørte til Sørreisa kommune, blei lagt til Lenvik. Bjarkøy sin del av Sør-Senja blei en del av Torsken.

Formannskapsloven fra 1837 blei starten på kommunalt sjølstyre — fra statlig styre ved embetsmenn til styring ved folkevalgte. Begrunnelse: Lokalbefokninga hadde større lokalkunnskap om behovene enn innflytta, ofte danske embetsmenn. Styringa til fylkesmannen (statens representant) er nå blitt redusert.

Loven fra 1837 la den kjerkelige administrative inndelinga til grunn for organiseringa av lokalstyringa.

Det ser vi i det som skjedde på tingstedet Gibostad, 9. juli 1838. For første gang blei det her holdt valg av sju formenn fra de tre soknene i Lenvik prestegjeld — fra Målselv sokn to, fra Hillesøy to og fra Lenvik tre. Fra Lenvik prestegjeld blei det også slik valgt 21 representanter (6, 6 og 9). Dagen etter blei sokneprest Hans Hall valgt til ordfører som den første i Lenvik.

Etter vedtak i Stortinget blir Senja kommune en realitet fra 01.01.20. En prosjektleder har sammen med sine medhjelpere lagt til rette for en god start. Samarbeid til felles beste må være et målretta stikkord — slik at de 45 representantene og de 11 i formannskapet representerer alle deler i Senja kommune.